Dagens andakt torsdag 7. januar

Joh 1,29-34

Han som Ånden hviler over

Av Andreas Johansson, menighetssekretær

Da israelsfolket var i ørkenen og de begynte å jamre seg og sutre – så mye at de lengtet tilbake til Egypt der de hadde vært slaver – så står det: 

«Da flammet Herrens vrede kraftig opp. Moses syntes det var ille» (4 Mos 11,10). 

Det var – og er – ikke så lett å leve nær Gud for dødelige mennesker.

Løsningen – ihvertfall en midlertidig løsning – ble at Gud ville komme ned og snakke med Moses og ta av ånden som var over Moses og legge på 70 ledere i folket (4 Mos 11,17). Når det så viste seg at to av disse 70 lederne ikke hadde kommet opp til telthelligdommen – og de likevel fikk Ånden slik at de profeterte ute i leiren – så mente Josva, Nuns sønn, at disse to burde stoppes, men Moses var uenig og sa: 

«Er du sjalu på mine vegne? Om bare alt Herrens folk var profeter! Måtte Herren gi dem alle sin Ånd!» (4 Mos 11,29).

Men denne åndsutgytelsen over lederne hjalp ikke så mye, for Gud reagerte på grådigheten. Folket ble rammet av en pest og stedet der dette skjedde fikk navnet «Grådighetsgravene» (4 Mos 11,34).

Men Gud gav ikke opp folket sitt Israel. Det kom flere profeter. En av profetene, en som het Jesaja, sa:

«En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. Herrens ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren» (Jes 11,1-2). 

Det skulle altså komme én i Israel som HERRENs Ånd skulle forbli vedvarende over, og som skal forandre tilværelsen så mye at ulven skal bo sammen med lammet (Jes 11,7). Til og med folkeslagene – alle de som ikke hører til Israel – skal søke denne personen med Åndskraft over alle åndskrefter (Jes 11,10).

Så kom dagen da Johannes, Sakarjas sønn, forkynte for folket – slik Israels profeter hadde gjort så mange ganger før. Johannes sa at han hadde fått beskjed om et tegn han skulle lete etter, dvs tegnet fra profeten Jesaja: «Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd» (Joh 1,33).

Og Johannes så at Ånden kom dalende ned som en due over Yeshua fra Nasaret, samtidig som det kom en stemme fra himmelen som sa: 

«Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede» (Matt 3,17). 

Her stod det fram en i og for Israel som fikk godkjentstempel fra høyeste hold! Johannes var vitne til dette.

Denne Yeshua, som alle skjønte var veldig spesiell og som ingen «klarte å ta» (Joh 8,46), han identifiserte seg med folket sitt så mye at han ville bli døpt – akkurat som en annen synder. 

Derfor sa Johannes om ham: 

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,29). 

Når han som HERRENs Ånd hviler over gikk med på å ofres slik lammene ble ofret hver dag i tempelet i Jerusalem, da åpnet veien seg for at Ånden kan bo i «alle oss andre» – både jøder og hedninger:

«[O]g dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere» (Rom 8,11).

Johannes vitnet om at han hadde møtt den personen som er i ferd med å snu alt opp ned – inkludert vår dødelige kropp. 

Har du også møtt ham?