Dagens andakt torsdag 28. januar

Jes 55,8-13

Guds tanker er ikke som våre tanker

Av Andreas Johansson, menighetssekretær

Vi vet alle at regn væter jorda og at snøsmelting skaper mye fukt ute i skog og mark. Kanskje litt flom også der terrenget ligger til rette for slikt. Først deretter fordamper vannet til å bli regn og snø på ny. Vannet utfører et arbeid før det vender tilbake opp i skyene igjen. «Alle» vet hvordan kretsløpet virker.

Akkurat på samme måten er det med Guds ord, eller skal vi si «Guds handling» (davar på hebraisk betyr ganske mange ting). Når Gud sender ut et ord, så er det det samme som å sende ut en handling. Noe skjer. Bare se på vannet som regner ned på jorda og preger og former landskapet, fra åkrene, via bekkene og elvene og helt ut til havet før det fordamper igjen. Sånn er det også med Guds ord, Gud handling. Ordet fra Gud virker.

Guds ord virker når det sier at Gud elsker oss, for da formidler det kjærlighet til oss. Når Guds ord forteller om at Jesus døde på korset for våre synder, da blir effekten av korsdøden så nær oss at alle syndene våre blir tilgitt på ordentlig. Når Guds ord kommer til vannet så blir vannet til mer enn en hårvask og mer enn et bad – for Guds liv flyter der. Når Guds ord kommer til brød og vin, så virker det sånn at der er mye mer enn et fryktelig sparsommelig måltid, for Jesus selv er der og virker helt inn i munnen på oss. Guds ord virker hver gang noen blir helbredet (Jak 5,14-15). Guds ord virker hver ny dag med nytt liv da Gud sender ut sin Ånd og gjør jorden ny (Sal 104,30).  

I v.12-13 i dagens tekst finner vi enda noen eksempel på hvordan Guds Ord virker. Situasjonen da profeten formidlet dette var at i hvert fall deler av israelsfolket var fordrevet i eksil – også den gangen var eksil traumatiske og lite fredfylte saker. Guds Ord sier da: Med glede skal dere dra ut (fra eksilet) og i fred skal dere føres fram. 

Guds ord smører på enda mer: Naturen skal bli så glad når israelsfolket vender tilbake. Det sies i poetiske vendinger at trærne skal klappe i hendene. Der det var tornekratt skal det bli fine trær. Og dette skal – sagt på en veldig hebraisk måte – bli «et navn» for Gud. Med litt moderne språk kunne vi sagt at Gud skal både bli kjendis og «sette skapet på plass» på denne måten.

Men ser vi litt på virkeligheten rundt oss så er det ganske lett å si at det er fortsatt mye ufred i Israels land og mye annet – hverken i samfunn eller natur – fungerer heller ikke på den harmoniske måten som blir antydet i v.12-13 i dagens tekst. Og svært få i folket tok imot Messias da han kom. Vi snakker om mindre enn 0,5% i det jødiske folket som tror på Jesus fra Nasaret som Messias.

Utfra ambisjonen som legges opp i dagens tekst – og mange andre tekster – er det åpenbart at Guds Ord fortsatt ikke har virket ferdig, verken i Israels land og ellers i verden hos alle folkeslagene. Mange menneskehjerter har fortsatt ikke tatt imot den Guds sendte: Jesus Messias.

Men Gud har tenkt å bli «et navn», dvs han har tenkt å utføre det han har begynt å utføre. Akkurat som vannet aldri vender tilbake uten å ha virket på naturen og geografien.