Dagens andakt torsdag 25. mars

Sal 113,5-9

Gud søker seg nedover

Av Andreas Johansson, menighetssekretær

Salme 113-118 (og noen ganger dessuten Salme 136) kalles Hallel, altså «Lovsangen». Denne Lovsangen synges på alle de jødiske høytidene utenom nyttår (Rosh Hashana), soningsdagen (Yom Kippur) og purim. F.eks. da Jesus feiret løvhyttefesten (Sukkot; Joh 7,1.14.37) eller tempelinnvielsesfesten (Chanukka, Joh 10,22) må han ha vært med og sunget Hallel. Da Jesus feiret påske (Pesach) sammen med disiplene for siste gang står det at de sang lovsangen (Hallel) sammen (Matt 26,30; Mark 14,26). Deler av Hallel er fortsatt med i nattverdliturgien (fra Sal 118).

Første del av Sal 113 er en lovsang til hvor stor Israels Gud er, for Gud er opphøyd over alle folkeslag. Ingen over ingen ved siden.

Hvilken relasjon går det an å ha til en slik Gud som er så opphøyet? Israelsfolket har sunget i mange tusen år – og vi kan godt synge med: «Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye og ydmyker seg for å se [det som er] i himmelen og på jorden?» (v.5-6, egen overs).

Hva er det HERREN (JHWH) ser etter på jorden?

HERREN er slik i sitt vesen, i sin personlighet, at han reiser de svake opp av støvet og løfter den fattige opp av søppelhaugen. Gud søker seg nedover etter de som er avhengige og hjelpesløse (v.7). Da Israelsfolket var slaver i Egypt hørte Gud nøden og skrikene og steg ned (2 Mos 3,7f). Etter at Gud begynte å ta seg av ett folk, så gir det signal om at andre følger etter. 

Når Gud har bøyd seg ned og sett, så løfter han opp. Han løfter opp og gir de fattige plass blant «de fine folkene». Gud vil gjøre stas på mennesker! Det er bare slik Gud er (v.8).

Ufrivillig barnløshet var vond å leve med også i gammel tid. Sara, Rebekka, Rakel og Hanna er noen eksempel på «barnløse» som fikk barn på underfullt vis. Gud er mektig til å snu på en fortvilet situasjon, og han har gjort det mange ganger allerede.

Halleluja (Lovet være HERREN)!, har Israel sunget i lange tider. Da Israels Messias feiret påske (Pesach), sang også han Hallel, sammen med folket sitt og sammen med disiplene, før han ydmyket seg i Getsemane, i rettssaken og på Golgata. 

Det var da Messias, Guds utsending til Israel og til alle folkeslag, gjorde det mulig å løfte alle de virkelig svake opp av støvet og de virkelig fattige opp av søppelhaugen. Vi venter fortsatt på de siste delene av historien. Vi venter «på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13), da han «skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt» (Fil 3,21).

Og mens vi venter synger vi Halleluja!, for den Gud er.