Dagens andakt torsdag 25. juni fra Ryenberget menighet

Det har blitt mulig å samles i kirka igjen – nå med et maksantall på 200 stk per samling, på betingelsen at lokalene kan romme så mange mennesker med én meters avstand. I kirkerom og gymsal i Ryenberget er det nå satt stoler slik at 121 personer får sitteplass – hvis ingen er i samme husstand. Hvis mange nok er i samme husstand kan vi ha plass til et sted mellom 150 og 180.

Ryenberget menighet vil fortsette å publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook fram til og med tirsdag 30. juni. Da tar andaktsskriverne sommerferie. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Til og med hedningene skal tilbe Israels Gud

Av Andreas Johansson, menighetssekretær

Dagens tekst er hentet fra den senere delen av Salme 22. Salme 22 er en merkelig salme. Den begynner med et nødrop og en anklage: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (v.2). Salmen ikke bare slutter med en lovprisning av Gud, men også med en proklamasjon av at «alle hedningenes familier skal tilbe foran deg [Gud]» (v.28b).

Kontrasten kunne ikke vært større. Ingen andre salmer tverrvender så overtydelig.

Hvor er det det snur? I vers 22 er det behov fra å bli reddet fra løvegap, men i vers 23 handler det om å fortelle offentlig om Gud og lovsynge midt i Israels folk.

Hvorfor snur det? I v.25 står det om at Gud griper inn:

«For han har ikke foraktet den som er hjelpeløs, og ikke vendt ryggen til den som lider. Han skjulte ikke ansiktet, men hørte da han ropte om hjelp.»

Hvem handler Salme 22 om? Det er ikke få mennesker som har lidd vondt og opplevd at Gud er langt borte, så første del er kanskje ikke helt «allmennmenneskelig», men likevel: mange mennesker har lidd mye – kanskje særlig blant det jødiske folk.

Men hvem sin lidelse kan få så store konsekvenser at «Hele jorden skal minnes dette og vende om til Herren.» (v28a)? Vi må huske at da denne salmen ble skrevet, så var det bare Israels folk som tilbad Israels Gud. Alle andre folkeslag hadde sine egne guder (les avguder). Hva er det som gjør at «Alle mektige på jord skal tilbe ham» (v.30)?

De gamle rabbinerne visste at vers 16 handlet om Messias: «Min styrke er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv.».

Hvem kan dette handle om?

Det var en person som led den største skam et menneske kan utsettes for. Han ble korsfestet og dermed forbannet av Gud (5 Mos 21,22-23). Denne mannen siterte nettopp starten av Salme 22 fra korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Etter å ha opplevd all forakt, skam, spott og gudsforlatthet, så snudde det: Grava hans var tom på den tredje dagen – og det ble vendepunktet for at folkeslagene – de hedningene som tilbad avgudene sine – snudde seg og bøyde seg for Israels Gud.

Salme 22 er langt på vei oppfylt. Men det kommer mer: «For kongeveldet hører Herren til, han hersker over folkene.» (v.29)

Det kommer en tid da Gud, Israels Gud, skal få det siste ordet. Det er noe å fortelle om for salmen slutter med en misjonsprofeti: 

«Min ætt skal tjene ham. De skal fortelle om Herren til kommende slekter og kunngjøre for et folk som skal fødes, at han har vist rettferdighet.» (v.31-32)

Publisert torsdag 25. juni 2020.