Dagens andakt torsdag 21. januar

Fil 1,20-26

Å leve er for meg Kristus

Av Andreas Johansson, menighetssekretær

Paulus satt i fengsel mens han skrev Filipperbrevet. Vi kan kalle det er «svært inngripende tiltak». I tillegg til utfordringene med selve fengselet så var det visstnok noen der utenfor fengselet som hadde funnet ut at dersom de passet på og forkynte evangeliet mens Paulus satt i fengsel og ikke kunne forkynne selv, så kunne de kanskje klare å såre Paulus litt ved det? Menneskehjertet er veldig krevende å finne ut av med tanke på vikarierende motiv som ofte ligger der langt inne i oss.

Paulus kjente nok på mange motstridende følelser der i fengselet. Var det best å få «slippe alt» eller var det best å leve videre? Hvis Paulus skulle leve videre, hva skulle i tilfelle være poenget med å leve videre? «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning», skriver han. Men hvis han kan bety noe for de som hørte til menigheten i Filippi, og hvem det ellers skulle være, så vil han gjerne bidra med «fremgang og glede i troen» (v. 25).

Det er nesten som en naturlov. De som har all frihet – inkludert religionsfrihet – og alle muligheter, de tar lett troen på Jesus som noe selvsagt og «litt privat». Men slike som møter motstand, de snakker om å være «glade og stolte i Kristus Jesus» (v. 26).

Åpne Dører sin liste over de landene det er mest forfølgelse i har nettopp blitt lansert. Mange av de som utsettes for diskriminering av ulik art – for sin tros skyld – opplever seg presset, og de får ofte emosjonelle nedturer. Ofte tenker de at de er villige til å betale en pris for seg selv, men hva med familien deres? Det er ikke rart om de kjenner seg «trukket til begge sider» (v. 23).

Jeg snakket for ikke lenge siden med en person som det har kostet mye for å bekjenne troen på Jesus. Hvordan skal en orke å bære presset når en blir sliten og redd? Men så fortalte vedkommende om alternativet: Hvordan var livet uten Jesus? Det var ikke noe å lengte tilbake til.

Det er helt naturlig å kjenne seg «trukket til begge sider» (v. 23).

Og Paulus skriver fra fengselet at hans søsken i troen skal «få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus» (v.26). Hvem ellers skulle gjøre oss mennesker glade og stolte på denne dype måten?