Dagens andakt tirsdag 9. feb

Jes 52,13-15

«Han så ikke ut som et menneske»

Av Håkon Valen-Sendstad, menighetsarbeider

I teksten vi leser i dag sier Jesaja noen underlige ord om Jesus: «han så ikke ut som et menneske». Hva kan han mene med slike ord?

I 2004 kom det en film regissert av Mel Gibsen som het «Passion of Christ». Jeg har aldri sett filmen og må innrømme at jeg har kviet meg litt for å se den. Filmen er kjent for at det er svært sterke scener som skildrer mishandlingen og torturen som Jesus gikk igjennom langfredag. Et av filmens viktigste budskap var nettopp å skildre Jesu lidelse. 

En slik film vil kunne fortelle mye, men samtidig vet vi at den har sine begrensinger. Det er vanskelig for oss å leve oss inn i noe annet enn den fysiske smerten Jesus gikk igjennom. Men når Jesus lider og dør, da er det ikke bare den fysiske smerten fra naglene i hans hender og føtter han lider under. Han bærer den tyngste smerten overhode, verdens synd. Den smerten vil vi aldri være i stand til å forstå, fordi den har en åndelig dimensjon ved seg som vi ikke kan se. 

Men vi kan kanskje ane noe av hans lidelse, når vi tenker over hva synden forårsaker av smerte, nød og lidelse i våre egne liv. Vi kan alle kjenne syndens følger og krefter i det daglige. Synden forårsaker uro og angst. Når vi gjør noe galt kommer frykten. Synden ødelegger relasjoner og vennskap. Vi erfarer sykdom med alle de prøvelser det medfører. Og når livet virkelig settes på prøve ved sorg og savn, kan det oppleves som at vi er forlatt av Gud. All denne smerte og lidelse, som i bunn og grunn har sitt opphav i synden, bærer Jesus for deg og meg. Men ikke bare for oss. Hele verdens synd og sykdom tar han på seg. «Sannelig, våre sykdommer bar han». «Han ble knust for våre synder» (Jes 53,4.5). 

«Så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske» (v.14). Når Jesaja bruker disse ordene om Jesus, forteller det oss noe om hvor mishandlet Jesus var og hvor preget hans ansikt må ha vært av den smerten han led. Men ikke bare det. Han ble også behandlet som alt annet enn et menneske, enda han var uten skyld. Han ble ydmyket, hånet og spottet mens han ropte i fortvilelse og gråt til sin Far: «Hvorfor har du forlatt meg». De som stod rundt ristet på hodet, snudde seg vekk, for han hadde ikke «et utseende vi kunne glede oss over» (Jes 53,2). Det var intet vakkert syn. Han hang der, naglet fast i treverket, fornedret og bar forbannelsen for hele verden (Gal 3,13).

De som så han skjønte ikke at i dette øyeblikk ble historiens viktigste kamp avgjort mellom den gode og den onde. Under denne fornedrelse seiret Jesus over synden, døden og ondskapens ånde hær. Han gjorde dem til spott og spe (Kol 2,15). Ydmykheten og kjærligheten seiret over hovmodet og hatet. 

«Han så ikke ut som et menneske». Så ille behandlet de ham. Han så heller ikke ut som en frelser og seierherre der han hang. Men en dag skal alle se det og hvert kne skal bøye seg for ham. Fordi han led og var lydig inntil døden, «har Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn» (Fil 2,9).

Amen.