Dagens andakt tirsdag 4. mai

Salme 8

«Hva er da et menneske?»

Av Håkon Valen-Sendstad, menighetsarbeider

Jeg har i dag valgt å bruke Salme 8 som utgangspunkt for min andakt og ikke dagens tekst fra bibelleseplanen. Det gjør jeg fordi det er noen ord fra den salmen som jeg har blitt minnet om den siste uken, nemlig spørsmålet David stiller i v.5: «Hva er da et menneske

Jeg tror dette spørsmålet må ha kommet til David i den tiden han var gjeter. Da var det nok mye tid til undring, særlig på nattevaktene, da freden senket seg, dyrene falt til ro og himmelen glitret i det stummende mørke. Vi vet hvor mektig himmelen kan fremstå med sitt mylder av stjerner i nattetimene. Da føler vi oss små, og det er ikke så merkelig hvis Davids spørsmål kom til ham da; «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene … hva er da et menneske, at du husker på det?».

David svarer på spørsmålet i fortsettelsen, og sier; «Du gjorde ham lite lavere enn Gud». Det er underlige ord. Men David henviser her til skapelsen da Gud skapte oss i sitt bilde. I Salme 82 kalles vi også for guder. Det betyr selvfølgelig ikke at vi er guder, men Gud har skapt oss med en likhet til seg som gjør at vi er i stand til å leve i det inderligste forhold til ham. 

Disse tankene har blitt sterke for meg de siste dagene. Jeg har tenkt, hvordan er det mulig at Gud kan skape noe som han setter så høyt? Og det hele blir så kontrastfylt når vi nå har vært vitne til den siste ukes debatt om grensen for abort. Vi har partier som kjemper for at kvinnene skal kunne stå fritt til å bestemme om barnet skal få leve eller ikke helt til uke 22. 

Skriften vitner om Guds omsorg for oss, fra vi ligger i morsliv til det siste (Jes 49,1). Han setter oss så høyt, at han selv lar seg unnfange i morsliv og bli et menneske, for å frelse sin skapning. «Derfor måtte han på alle måter bli sine søsken lik, så han kunne være en barmhjertig øversteprest for Gud og sone folkets synder» (Hebr 2,17) David vitner vakkert om hvordan Gud «dro ham frem fra mors liv» og gjorde ham trygg ved hennes bryst (Salme 22,10)

Det vi opplever i disse dager er svært trist, for vi er vitne til hva som skjer med oss mennesker når vi forkaster Gud og hans ord og selv vil være gud. Vi vil selv bestemme hva som er rett og galt, godt og ondt og vi gjør oss til herre over liv og død. Men i denne debatten og de vedtak som fattes, har barnet blitt fratatt enhver rett og verdi vi er gitt som mennesker av Gud. 

«Hva er da et menneske barn?» Det er et spørsmål enhver av oss trenger å stille. For å forstå det trenger vi Guds ord. Han er det som har lært oss hva et menneske er. Han «satte oss lite lavere enn Gud og kronet oss med herlighet og ære» (v.6). 

Vi trenger å lære å se hverandre slik Gud ser på oss. Ethvert menneske vi ser rundt oss, er et menneske Gud søker og elsker med en evig kjærlighet, fra han ser oss i morsliv til vi ligger på det siste. Må vi be om at Gud må sende sin vekkelses Ånd over oss og vårt land, så vi igjen kan se og forstå hvor dyrebare vi mennesker er i Guds øyne. Det vil kunne få vårt folk til å våkne opp og se den dype urett som skjer i vårt land. Amen.