Dagens andakt tirsdag 30. juni fra Ryenberget menighet

Det har blitt mulig å samles i kirka igjen – nå med et maksantall på 200 stk per samling, på betingelsen at lokalene kan romme så mange mennesker med én meters avstand. I kirkerom og gymsal i Ryenberget er det nå satt stoler slik at 121 personer får sitteplass – hvis ingen er i samme husstand. Hvis mange nok er i samme husstand kan vi ha plass til et sted mellom 150 og 180.

Dette er den siste «dagens andakt» fra Ryenberget menighet før sommeren. Så tar andaktsskriverne sommerferie.

Å følge etter Jesus

Av Håkon Valen-Sendstad, prest

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg».  Jeg vet ikke om en tekst i Bibelen som så radikalt uttrykker hva det vil si å følge Jesus. Som i dagens tekst fra Matt 16,24-28. For det moderne menneske vil disse ord oppleves som både livsfornektende og svært negative. I vår tid hører man gjerne slagord i retning av: «realiser deg selv», «lev ut dine lyster, begjær og drømmer», «fordi du fortjener det», osv. Men Jesus sier det stikk motsatte: Du må fornekte deg selv. Hva mener han med slike ord?

I forkant av det vi leste i dag, forteller Jesus disiplene sine om at han skal bli overgitt for å lide mye, bli slått ihjel og deretter stå opp igjen den tredje dagen. Reaksjonen til Peter er forståelig og helt sikkert den samme som den hadde vært for enhver av oss; «Gud, fri deg Herre. Dette må aldri hende deg». Men det som for Peter var ment som en omsorgsfull reaksjon, viste seg å være noe helt annet for Jesus. «Vik bak meg, Satan… Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare det som mennesker vil». Peters ord vitner om hvor langt borte våre tanker er fra Guds tanker og hvor lite sans vi har for det som hører Guds rike til.

At Jesus nå i fortsettelsen sier, at den som vil følge meg må fornekte seg selv, er derfor ikke tilfeldig. Å fornekte seg selv, handler om å forstå og se, at det vi mennesker tenker, begjærer og vil, er motsatt av det Gud tenker. Spesielt tydelig er dette i spørsmålet om vår frelse.

Vi mennesker er loviske etter vår natur, og går med en forestilling om at vi må gjøre oss fortjent til frelse og evig liv med våre egne gjerninger. Men å fornekte seg selv, er å tro og ha tillit til at det Jesus har gjort er et fullkomment frelsesverk uten vår medvirkning. Ved troen på at han led, døde og sto opp igjen for vår skyld, blir vi rettferdige for Gud og frelst, uten så mye som et eneste bidrag fra oss selv. Alt er Jesus sin fortjeneste (Ef 2,8). Det er å fornekte seg selv. 

Det sitter det langt inne for oss å godta. Vi tenker; det må da være noe jeg må gjøre? Det må jo føre til moralsk likegyldighet hvis det ikke er noen betingelser. Det ble bl.a. Paulus beskyldt for (Rom 3,8). Men Guds ord lærer oss noe annet. Det som smelter våre hjerter og vekker kjærligheten til Gud og vår neste, er når vi får vokse i innsikt og kunnskap om hva Jesus har tilgitt og båret over med i våre liv. Det vitner Jesus om i Luk 7,47: Han sier om kvinnen som vasket føttene hans med sine tårer; fordi hun er mye tilgitt, «har hun vist stor kjærlighetMen den som får lite tilgitt, elsker lite». 

Å bli en kristen er ikke å realisere seg selv, våre egne iboende evner, men det er stikk motsatt. Man kan nesten si, at det er å «realisere» Jesus i oss. Det er han som skal vokse og ta skikkelse i oss, og vi selv skal avta, sier døperen Johannes (Joh 3,30).

Jesus sa også at vi må ta vårt kors opp. Med det lærer og minner han oss på, at det kan være smertefullt å følge ham. Vi har for det første den daglige kamp mot synden som fortsatt bor i oss. Den kan være meget smertefull, særlig når man opplever fall gang på gang. Men ikke bare det. Når Jesus sier at vi må ta vårt kors opp, forbereder han oss også på, at det kan komme til å koste oss mye å følge ham. Gud har ikke lovet et rosenrødt liv. Forfulgte de og tok livet av ham som var uten synd og bare gjorde godt, kan ikke hans barn vente noe annet. «En tjener er ikke større enn sin Herre», sier Jesus (Joh 15,20)

«Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel», sa Jesus. Denne verdens herlighet vil alltid friste oss. Djevelen forsøkte også å lokke Jesus med å gi han verden, noe som vitner om hva denne verden representerer. Men vil vi vinne verden, mister vi livet. 

Vi vinner ikke verden, heder og ære, ved å følge Jesus. Men det betyr ikke noe, for vi får ære av Gud og en arv som overgår alt hva denne verden kan tilby. Når Jesus kommer igjen på himmelen, skal han lønne enhver etter det han har gjort, m.a.o. hva han har fått gjøre gjennom oss. For når vi følger Jesus, fornekter oss selv, lever av hans nåde, bærer vårt kors og trøster oss med hva han holdt ut, da kan han gjøre sin gjerning gjennom oss. «Tenk på han som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse» (Hebr 12,3)

Han en riktig god og velsignet sommer!

Publisert tirsdag 30. juni 2020.