Dagens andakt tirsdag 29. desember

Dagens andakt 29.12.20

Av Elisabeth Fehn Olsen, diakon.

Les Forkynneren 3,1-8 her.

Alt har sin tid. 

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen. Slik er starten på versene i Forkynneren, som minner om et dikt. Et dikt som rommer og favner livet, både når det gjelder livets lengde og innhold. Hva handler disse versene dypest sett om? Skal de forklare at gode ting skjer og at vonde ting skjer? Eller er det et forsøk på å si noe om tiden? Eller beskriver disse motsetningsfylte setningene en helhet og den faktiske virkeligheten der menneskene befinner seg, under himmelen?

Utfordres vi gjennom disse versene til å spørre oss hva som er meningen med livet? Meningen i gleden og meningen i alt som utfordrer oss, enten det rammer oss selv eller andre?

Teksten beskriver for oss et liv som leves i forhold til Gud. Det er ikke slik at alt har en tid som passer oss i forhold til de valg vi gjør eller det som møter oss. Forkynneren lærer oss heller at alle begivenheter er i Guds hånd, han som får alt til å skje når han finner tiden passende. 

Jeg undrer meg stadig over mangfoldet og evnen til å beskrive livet på godt og vondt, realismen og relevansen i disse versene. De er like aktuelle i dag som de var den gang de ble skrevet. Dermed er det mange som finner trøst i disse ordene, når livet rammes av vonde ting. Ordene gir også løfter og håp om andre tider. 

Livet rammer.

Tidene skifter.

Gud er den samme.

Salme 31,15-17:

Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud.»

Mine tider er i din hånd, fri meg fra fiender som jager meg! 

La ditt ansikt lyse over din tjener, frels meg i din miskunn!