Dagens andakt tirsdag 26. januar

2 Tim 3,10-17

En trofast medarbeider

Av Håkon Valen-Sendstad, menighetsarbeider

I dag skriver Paulus til sin nære venn og medarbeider, Timoteus. Timoteus er den medarbeideren vi hører mest om og blir best kjent med i Paulus sine brev. Han var en venn Paulus kunne stole på og regne med. Det hører vi blant annet i det han sier om Timoteus i brevet til menigheten i Filippi: Jeg «har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak» (Fil 2,19). 

Vi kan i brevene til Paulus lese om både dem som var misunnelige og ville ødelegge for ham (Fil 1,16), og de som ville presse ham ut og ta hans plass (2 Kor 11,12f). De var alle opptatt av seg og sitt. Slik var ikke Timoteus. 

Timoteus var en som var genuint opptatt av «Jesu Kristi sak». Hans hjerte brant for Jesus og sine søsken i troen. Vi skjønner av det Paulus sier i dag, at han hadde samme sinnelag som ham selv. Det handlet ikke om ham selv og hans egne behov, men om hva som tjente Guds rike og menigheten.

Paulus forteller flere ganger om de prøvelsene han går igjennom for Jesu skyld. Men jeg tror noe av det tyngste han opplevde, var da hans brødre i troen sviktet ham og etterlot han alene. I 1 Tim 1,16 forteller han om hvordan alle forlot ham i Asia og vendte seg bort fra ham, unntatt én person, Onesiforos. Onesiforos skammet seg ikke over hans lenker, sier han. 

Vi kan nok tenke at det ville vært flott å ha Paulus som leder og hyrde for menigheten. Men det å ha slike gudfryktige hyrder, har en pris. Grunnen gir Paulus oss: «Enhver som vil leve gudfryktig, skal bli forfulgt». Menigheter som har ledere og hyrder som er trofaste mot Guds Ord og er gudfryktige, vil før eller siden oppleve forfølgelse. 

Bibelen forteller flere steder om Guds trofaste arbeidere som blir etterlatt alene når de står frem for Guds rike. Det er når motgangen kommer på grunn av troskap mot Ordet, at vi for alvor prøves i vår troskap til Gud. Det har vi også mange eksempler på i historien. Så lenge en forkynner er populær og opplever medgang, følger mennesker etter. Men i det en forkynner opplever hets og upopularitet for sin tros skyld, trekker vi oss stille unna og finner gjerne unnskyldninger for ikke å støtte opp om vedkommende. Vi vet å tilpasse oss så vi ikke ødelegger for oss selv. Men Timoteus hører vi, fulgte Paulus i alt, også i forfølgelsene og lidelsene. 

Grunnen til at Timoteus er en slik urokkelig venn, tror jeg Paulus indirekte gir svar på. Fra Timoteus var liten kjente han skriftene som gir visdom og opplæring. Timoteus var godt kjent i Skriftene. Den som kjenner skriftene, vil være godt «utrustet til all god gjerning».  

«Alle som vil leve et gudfryktig liv, skal bli forfulgt», sa Paulus. Dette er ord enhver av oss skal ta innover seg, spesielt vi som står med forkynner ansvar. I Norge har vi inntil i dag levd i en velsignelsens tid der vi fritt har kunnet forkynne Guds ord. Men vi merker alle at tidene er i endring. At dette ordet vil oppfylles i vår tid må vi være forberedt på.

Men om det skjer, har vi ikke noe å frykte. Paulus minner oss i dag på at Gud har reddet ham ut av det hver gang og Gud har bevart trofaste medarbeidere for Paulus. 

Det er viktig å ha gode og trofaste medarbeidere som vi kan stå sammen med når det stormer. Her er Timoteus et stort forbilde for oss alle. Må vi be om at Gud utruster oss så vi kan stå sammen for Kristi sak og være trofaste medarbeidere for hverandre hver dag, og ikke minst den dagen motgangen for alvor kommer. 

Amen.