Dagens andakt tirsdag 24. mars fra Ryenberget menighet

I den tiden våre fysiske møtepunkt er tatt ifra oss, vil Ryenberget menighet publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Gud holder det han lover

Av Håkon Valen-Sendstad, prest

«Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda. I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet. I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: «Herren, vår rettferdighet». For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus» (Jer 33,14-17).

Etter kong Salomos død, ble Israel delt i to som straff for Salomo sitt frafall. Det ble delt i Nordriket (Israel) og Sørriket (Juda). I 722 f.Kr falt Nordriket og ble tatt av assyrerkongen Salmanassar. Men Judariket skulle overleve enda 135 år.

Teksten vi nettopp leste, talte Herren til folket i Juda 588 f.Kr, et år før Judarikets endelige fall. 10 år tidligere hadde Nebukadnesar, kongen i Babel, inntatt Juda og bortført alle med viktige stillinger til eksil i Babel. Det var kun de fattige igjen. Men fortsatt stod byen Jerusalem med tempelet og slottet. Nebukadnesar innsatte da en som het Sidkia til å være konge i Juda. 

Etter ni år gjør Sidkia opprør og det ender med at Nebukadnesar kommer med hele sin hær og beleirer Jerusalem. I to år beleirer han byen. Det blir hungersnød, sykdom og stor nød. Da to år var gått forsøker Sidkia og soldatene å flykte, men de blir innhentet av Nebukadnesars hær. Sidkia blir tatt og bortført. Sønnene blir drept for øynene hans. Slottet og tempelet brennes og murene rives ned. Byen ligger nå i ruiner og hele folket blir bortført. 

Den siste rest av Israel er i ferd med å utslettes. Og det kan se ut som at Gud har glemt alt han tidligere har lovet dette folket om å velsigne det og passe på det. 

Men det som skjer er ikke et uttrykk for at Gud har glemt sitt folk, men det er oppfyllelsen av den straff Gud har advart om så lenge for dette folkets utroskap og ulydighet. De har ikke villet høre.  

Men til tross for dette folkets ondskap og svik mot Gud, så svikter ikke Gud. Alle løftene han tidligere har gitt, står han ved. Ut av ruinene til Israel og Juda, lover han å la det spire frem en ny spire, og han skal gjøre det som er rett og rettferdig. Og vi skjønner at denne teksten ikke er noe annet enn et herlig løfte om Jesus. Han er «Herren, vår rettferdighet». Han oppfylte all rettferdighet for vår skyld, så vi ved troen på ham skulle få rettferdigheten i gave fra Gud og evig liv. 

I kanskje den mørkeste tid i Israels historie, like før Jerusalem blir jevnet med jorden, lover Gud at Jerusalem en dag skal være trygt. Sett i lys av Åpenbaringen skjønner vi at han her taler om det nye Jerusalem: «Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom» (Åp 21).

Han sier videre at byen skal hete «Herren, vår rettferdighet». Det er fordi alle som skal bo i det nye Jerusalem har fått sin rettferdighet fra Jesus.

Vi kan komme til å oppleve det like mørkt og håpløst som det innbyggerne i Jerusalem gjorde. Jesus har varslet og forberedt oss på det i de siste tider. Men uansett hvor mørkt det blir her på jorden, vet vi at de gode løftene Gud har gitt står fast, og han skal oppfylle dem når tiden er inne.

«Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda».

Jeg ønsker dere en fortsatt velsignet uke!

Publisert tirsdag 24. mars 2020.