Dagens andakt tirsdag 19. januar

Luk 13,10-17

«Får Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri». 

Av Håkon Valen-Sendstad, menighetsarbeider

Vi hører i dag at Jesus er i synagogen og underviser og i forsamlingen var det en kvinne som hadde vært syk i 18 år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Jesus ser henne og vi skjønner at han får inderlig medfølelse for henne. Han kaller henne til seg og helbreder henne ubetinget. 

Historien vitner om medlidenheten og omsorgen Jesus har for sine barn, for hun var en Abrahams datter, sa Jesus. Han kalte på henne, og med sitt mektige ord setter Jesus henne fri fra sykdommen Satan hadde bundet henne med i 18 år. 

Men så hører vi som mange andre ganger i evangeliene, at det er noen som irriterer seg og reagerer på at Jesus helbreder på sabbaten. Her er det synagogeforstanderen som mener det Jesus gjør er arbeid som ikke er tillatt på sabbaten. Det er viktig å understreke at Jesus ikke brøt Loven, men det hadde utviklet seg en del lover og forskrifter for hva som man kunne gjøre og ikke gjøre på sabbaten som tok blikket bort fra hva budet egentlig var ment for. 

I evangeliene leser vi at Jesus ofte helbreder på sabbaten, den dagen i uken som var satt av til at vi mennesker skulle hvile fra alt arbeid og sette av tiden til Gud. At Jesus gjør det er forbilledlig og symbolsk for oss. Ved det vitner Jesus om hvem som helbreder og hvordan vi blir helbredet. Helbredelse skjer når vi er sammen med Jesus og selv ikke gjør noe, men kun hører og tror på ham. Det er ikke noe som er betinget av egen innsats og strev, men alt er Guds store nåde. Når vi ikke gjør noe annet enn å lytte til hans Ord og tror, da er det frelse og helbredelse skjer (Gal 3,2). 

Jesus kalte dem for hyklere, for Jesus avslører at det de anklaget ham for, det gjorde de selv. Slik er vi alle tilbøyelige til å være, dømmesyke og selvrettferdige. Det ligger lett for oss å pirke etter feil hos vår neste og dømme. Men det vi alltid må huske, er at uansett hva vi måtte se av feil hos vår bror og søster, så gjør vi det samme selv. «Når du dømmer en annen, dømmer du deg selv… du gjør jo det samme selv», lærer Paulus oss (Rom 2,1).

Synagogeforstanderen forstod ikke hvem som stod foran ham og underviste, at det var den levende Guds Sønn. Han forstod ikke at han som stod foran ham var den som var kommet for å oppfylle all rettferdighet for oss (Matt 3,15). Han levde fortsatt i den tro at han selv måtte bygge opp sin rettferdighet for Gud ved sine gjerninger (Rom 10,3). Men lever vi i den tro at vi selv må oppfylle Guds rettferdighet, da er vi fortsatt i våre synder, sier Paulus (Gal 5,4) 

«Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri», sier Jesus Joh.8. Virkelig fri! Den virkelige friheten Jesus snakker om er å bli fri fra synden, for det er den som er roten til all nød, smerte og sykdom. Han er det som har makten til å fri oss fra den. Det vitner profeten Jesaja så fint om: «Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han… han ble knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet (Jes 53). 

Amen