Dagens andakt tirsdag 16. februar

Mark 2,18-20

«Det skal komme en tid» 

Av Håkon Valen-Sendstad, menighetsarbeider

Vi hører i dag om at det kom noen til Jesus og spurte hvorfor hans disipler ikke faster når både døperen Johannes’ disipler og fariseerne gjør det. Vi vet at fasten var en viktig del av fromhetslivet for jødene på den tiden. Det var ikke uvanlig å faste både en og to ganger i uken og i forbindelse med høytider. Men nå har de lagt merke til at Jesu disipler ikke faster.

Det var flere ting man søkte å oppnå ved å faste. Det kunne være et uttrykk for å ydmyke seg for Gud (Esra 8,21), et ønske om å komme nærmere Gud (Jes 58), et uttrykk for anger over sine synder (Jon 3,5) eller en måte å ruste seg på for både prøvelser og fristelser. Det er vel særlig den siste Jesus har i tankene i dag. 

Spørsmålet til dem som kommer avslører at de ikke skjønner hvem de henvender seg til. Jesus svarer dem treffende: «skal bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» Når man er sammen med mesteren selv, kan de ikke faste. Det blir meningsløst. 

Tiden Jesus var her på jorden, er tiden alle Guds tjenere og profeter hadde lengtet etter å få oppleve. Jesus sier at «Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag» (Joh 8,56). Det finnes ikke en større begivenhet enn den Israel opplever når Jesus er iblant dem. I Matt 12. sammenlikner Jesus tiden med Salomos tid. Han forteller de kom reisende fra jordens ytterste grense for å lytte til ham, «men her er mer enn Salomo», sier han. 

Men så hører vi Jesus si, at det skal komme en tid da brudgommen skal bli tatt i fra dem. Da skal de faste. 

Det er ikke like vanlig i våre dager å faste, og faster man er det nok ofte mer av hensyn til kroppen og det fysiske. Men med ordene til Jesus i dag, forstår vi at det er tider der vi bør sette av tid til å faste. Det vil komme tider som er krevende, der vi som troende blir satt på prøve og fristelsene blir store. 

Da Jesus var i Getsemane, forsøkte han å holde disiplene våkne. Han gjentok flere ganger: «Våk og be… ånden er villig, men kroppen er svak». Men hver gang sovnet de. De skjønte ikke hvilke farer som truet. De følte seg trygge og tok ikke Jesu advarsler på alvor.

I morgen går vi inn i fastetiden. Gud har ikke pålagt oss å faste, men at vi kan trenge det, minner Jesus oss på. Å faste kan hjelpe oss til å vende blikket bort fra alt det vi er så opptatt av i hverdagen og som ofte forstyrrer livet med Gud. Men ikke minst i fra alle de fristelser som vi til enhver tid utsettes for. Kanskje kan vi bruke fastetiden vi nå går inn i og «faste fra» enkelte av de ting som opptar vår oppmerksomhet store deler av dagen, og heller sette av mer tid til hans Ord og bønnen. Det kan hjelpe oss til å holde oss våkne og være forberedt på den tid som skal komme, slik Jesus minner oss på. 

Amen