Dagens andakt tirsdag 12. mai fra Ryenberget menighet

I den tiden våre fysiske møtepunkt er tatt ifra oss, vil Ryenberget menighet publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Sareptas krukke

Av Håkon Valen-Sendstad, prest

Det er en underfull historie vi hører om i dag. Bakgrunnen for det som har skjedd, er at Elia har vært hos kong Ahab og meddelt at det ikke kommer til å regne på flere år uten på hans ord. På grunn av dette, må Elia flykte fra Kong Ahab. Gud sender ham derfor til denne enken i Sarepta som ligger i Libanon, utenfor Israel. 

Denne enkens livssituasjon er svært alvorlig. Det forstår vi av det hun sier til Elia. Hun forteller at hun er ute og sanker ved for å gjøre i stand det siste måltidet hun og hennes sønn skal ha før de legger seg ned for å dø. Men Elia trøster henne og sier at hun ikke skal være redd. Han ber henne gå hjem og lage i stand måltidet hun har tenkt, men hun skal først komme ut til ham med mat. Når hun har gjort det, kan hun lage mat til seg og sønnen, for Gud har lovet, at mel-krukken hennes ikke skal gå tom, og heller ikke muggen med olje. 

Hun har ett måltid igjen, til seg og sønnen, og nå blir hun bedt om å gi det til Elia. Når Elia ber henne om dette, tyder det på at han setter henne på en trosprøve. Men enken stoler på løftet Gud har gitt til Elia, og gjør i stand måltidet til ham. Og det gikk slik Herren hadde sagt. I de årene hungersnøden varte, manglet hun verken mel eller olje.

Det er en sterk historie om Gud som forbarmer seg over denne enken som er i dyp nød. Men historien lærer oss også hva det betyr å stole på Gud og hvilken velsignelse det medfører å tro på ham. Kvinnen gav fra seg det siste hun og sønnen hadde å leve av og la sitt liv i Herrens hender. Det ble til velsignelse og overflod for hele hennes hus. Nå hadde hun mat hver dag, for krukken ble ikke tom for mel. Når hun hadde bakt den ene dagen, ble krukken full igjen dagen etter.  

Historien er også forbilledlig på hva som skjer med oss når vi kommer til tro og blir Guds barn. Vi er alle, åndelig talt, i en like alvorlig situasjon som kvinnen på grunn av vår synd. Men når vi tar imot Jesus får vi tilgang til en evig nådens kilde. Guds nåde og tilgivelse for våre synder er ikke noe vi mottar engang. Nei, Johannes sier: «Av hans fylde har vi fått nåde over nåde» (Joh 1,16). Vi får m.a.o. ny nåde oppå den gamle nåden hver dag, og den tar ikke slutt. I Klagesangen kan vi lese: «Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen» (3,22f)

Det var Gud som fant denne kvinnen. På samme måte er vi blitt funnet av Gud. Og slik han gav denne kvinnen en utømmelig kilde med mat, har han ved troen på Jesus gitt oss en utømmelig kilde med liv. «Det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller frem og gir evig liv», sier Jesus til kvinnen ved brønnen (Joh 4,14).

«Så sier herren, Israels Gud. Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden» (1 Kong 17,14). Vi kan gjøre om de ordene til våre og si: Så sier Herren, Israels Gud. Nåden skal ikke ta slutt, og det skal ikke mangle nåde inntil den dagen Jesus kommer igjen. 

Ha en fortsatt velsignet dag.

Publisert tirsdag 12. mai 2020.