Dagens andakt tirsdag 12. januar

«Det første tegn» 

Av Håkon Valen-Sendstad, menighetsarbeider

I teksten vår i dag (Joh 2,1-11) hører vi om Jesus som er i bryllup og gjør sitt første tegn. Han gjør vann til vin. Og ut fra sammenhengen skjønner vi at dette ikke var et rikmannsbryllup, men fattige og trange kår. 

Det er nok ikke tilfeldig at det første tegn Jesus gjør, skjer i et bryllup. Et bryllup er en stor fest og markerer starten på et nytt liv mellom to mennesker som elsker hverandre inderlig. I Bibelen sammenlignes flere steder vårt forhold til Gud med et ekteskap (Hosea). I Åp 19,7 kalles de troende for bruden og Jesus for brudgommen. Det vitner om det inderlige forhold Gud kaller oss til å leve i med seg. Han ønsker at vi skal elske ham over alt slik han har elsket oss. 

Ved å gjøre sitt første tegn i et bryllup, stadfester også Jesus ekteskapets rike velsignelse. Hjemmet er Guds gode skaperordning som han har gitt som ramme for kjærligheten mellom mann og kvinne. Hjemmet med mor og far er også rammen barna skal få vokse opp i og lære å kjenne Gud (Ef 6,4). Det kan være viktig å bli minnet om i våre dager der vi er vitne til et opprør mot Guds gode skaperordning. 

Vi hørte de gikk tomme for vin. Det må sies å være krise når du holder bryllup. Men med sitt tegn og under, minner Jesus oss på hvor vi skal gå når vi går tomme og tidene blir vanskelige for oss. 

Å leve i et ekteskap er en stor velsignelse. Men for de fleste kommer det også dager som kan være vanskelige og harde. Ja, onde. Da har vi en frelser som vi kan gå til med våre bekymringer og vår smerte. For Jesus kom ikke bare for å frelse oss fra vår synd, men han ble også menneske for at han skulle kunne hjelpe oss i vår svakhet. «Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem, … Fordi han selv led og ble fristet, kan han også hjelpe dem som blir fristet» (Hebr 2,14.18).

Gjennom et langt liv i ekteskapet, vil det dukke opp mange ulike fristelser som vil true livet og kjærligheten mellom ektefellene. Men som Guds barn har vi et sted å gå og finne den rette trøst og hjelp. 

Det ble understreket at det var hans første tegn. Det betyr at det han gjør har en dypere mening. Vi leste at han bruker vannet fra de steinkar som ble brukt etter de renselses skikker jødene hadde, og han gjør vannet til vin. Steinkarene står her for den gamle pakt, loven, med alle forskrifter om renselse fra urenhet. Men vannet kunne bare rense for ytre urenhet. Vinen derimot peker frem mot skjærtorsdag når Jesus gir disiplene begeret og sier: «Drikk alle av det. For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt» (Matt 26). Vinen er et tegn på hans blod som skulle rense oss for våre synder en gang for alle. 

Tegnet Jesus gjør i dag peker frem mot den nåde og tilgivelse enhver av oss er lovet ved troen på ham. Det er noe vi alle trenger fra Gud. Men også i våre liv forøvrig fra hverandre, og i ekteskapet der man lever sammen og har lovet hverandre troskap livet ut. Det blir igjennom et langt liv før eller senere behov for både å be om tilgivelse, men også selv å tilgi. Det har Jesus lovet å hjelpe enhver av oss med. Amen.

Ha en velsignet dag!