Dagens andakt tirsdag 1. des

«La ikke hjertet bli grepet av angst»

Av Håkon Valen-Sendstad, menighetsarbeider

Angst er noe vi alle har opplevd i livene våre, denne lammende frykten og uroen som kan komme snikende innover oss. Det kan være angst for hva fremtiden vil bringe, våre kjære, sykdom, krig og kanskje verst av alt, vi opplever oss forlatt av Gud. 

«La ikke hjerte bli grepet av angst», sa Jesus i dagens bibelord fra Joh 14,1-4. Vi skal legge merke til hvordan han uttrykker seg. Han sier ikke at vi ikke skal ha angst, men la ikke hjertet bli grepet av angst. Jesus vet at angsten før eller siden kommer over enhver av oss. 

Jesus minner oss i dag på hva vi skal gjøre når angsten kommer: «Tro på Gud og tro på meg». Han vet at angsten noen ganger kan bli så vond og smertefull, at den får et grep om hjertene våre og gjør det vanskelig for oss å tro og stole på Gud. 

Men Jesus lærer oss at medisinen mot angst, er troen på ham. For kanskje er det fremste kjennetegnet på angsten, nettopp utryggheten som kommer over oss om hva fremtiden vil bringe. Men til det sier Jesus: «I min fars hus er det mange rom». Deretter stiller han det retoriske spørsmålet: «Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?». M.a.o. Hva er dere redde for? Jeg går i forveien, men jeg vil «komme tilbake og ta dere til meg». 

Vårt følelsesliv er ofte ustabilt og vi kan sitte med en følelse av å være både glemt og forlatt av Gud, slik David beskriver i Salme 31: «Jeg sa i min angst: Jeg er støtt bort fra dine øyne». Men Herrens øye hviler alltid på oss og vi er aldri glemt av ham. Vi er til enhver tid under den største omsorg fra vår Far i himmelen. «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke en av dem er glemt hos Gud … Vær ikke redde. Dere er mer verdt enn mange spurver», sier Jesus (Luk 12,6).

Når våre hjerter blir grepet av angst kan vi vende blikket mot Gud og si som David: «Du er min Gud. Mine tider er i din hånd» (Salme 31,15). 

Til slutt har jeg lyst til å sitere hva Dronningen av Danmark, Margrethe, sa i et intervju for en tid tilbake. Hun ble spurt om hun var redd for døden. Men da svarte hun frimodig omtrent slik: «Det er ikke noe å være redd for. Jesus har jo gått foran oss». Det kan være godt å bli minnet om når angsten og uroen kommer over oss. 

Fredens Gud være med dere alle. Amen.