Dagens andakt onsdag 31. mars

Den siste kvelden

Av Fred Søndby, eldste

Oppbruddets time var inne. Jesus visste at det han var kommet til verden for, snart skulle skje. Læretiden for disiplene var snart over, og denne kvelden før påskehøytiden var siste gang de var samlet. Jesus visste nøyaktig hva som kom til å skje – ja, som måtte skje om det store frelsesverket skulle fullbyrdes – men hva visste disiplene? De var jo også godt informert av Jesus – men likevel lot det til at mye fortsatt stod uklart for dem. Slik er det vel kanskje også for oss som bekjennende kristne i dag når vi tenker på framtiden.

I dagens andaktsord fra Joh 13,1-11 leser vi om denne siste kvelden Jesus og disiplene var sammen, og Jesus gjorde noe helt uventet og overrakende, da han bandt et linklede om seg og vasket føttene til disiplene. At han som var deres herre og mester tok på seg denne typiske tjeneroppgaven, var nok det siste de hadde ventet. Peter, som den impulsive karen han var, protesterte også bestemt mot dette, men ga seg fort da han ble forklart at dette var en kjærlighetshandling, og noe som bekreftet deres sterke fellesskap. 

Akkurat nå står også vi ved begynnelsen av påsken, – den kristne høytiden som rommer så mye dramatikk, så mange tårer og fortvilelse, men som samtidig bringer oss seiershåp og glede – vi som i motsetning til disiplene vet hvordan det gikk til slutt. Opprinnelsen av ordet påske vet vi betyr «forbigang» og det henspiller på den siste av landeplagene Gud sendte over Egypt i gammeltestamentlig tid, da Israelsfolket ble hindret av Farao fra å forlate landet, og en morderengel kom innom hvert av husene og drepte den eldste sønnen i hver familie. Men husene til israelittene gikk engelen forbi, og tegnet var at det var smurt blod på dørstokkene ved inngangen til disse husene. Så i denne sterke historien henspilte ordet forbigang på frelse og redning.

I vår tid kan nok dessverre forbigang bety at mange stiller seg likegyldige eller uforstående til påskens budskap om Jesus, som ga sitt liv for at vi skulle ha håp om frelse og evig liv, slik det står i Johannes 3,16 – eller som dette skriftstedet kalles: Den lille bibel:

 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

Så la oss gå inn i påskehøytiden i år, – i denne vanskelige og uforutsigbare tiden vi lever i – ikke ved forbigang eller likegyldighet – men ved å gå inn i budskapet med et åpent sinn og mottakelige hjerter for det kjærlighetens budskap påsken rommer og betyr for oss alle

Se, vi går opp til Jerusalem, i hellige fastetider og ser hvordan Jesus, Guds egen Sønn, i stedet for syndere lider.

(Nr. 83 i DELKs salmebok)