Dagens andakt onsdag 27. mai fra Ryenberget menighet

Det har blitt mulig å samles i kirka igjen – med et maksantall på 50 stk per samling. Derfor vil mange være avhengige av digitale sendinger også framover for å kunne delta. Ryenberget menighet vil fortsette å publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Sammen i tjenesten

Av Fred Søndby, eldste

Vi lever i en tid der mye handler om at vi skal realisere oss selv, at vi skal følge drømmene våre og ikke la sjansene til suksess og berømmelse gå fra oss. At vi lever i en relasjon til andre og at de fleste av oss på en eller annen måte er knyttet til et fellesskap, snakkes det ikke alltid like mye om.

I teksten vår i dag, som vi finner i 1 Kor 12,12-18, tar Paulus oss inn i en helt annen tankeverden. Han minner oss om at vi som tror på Jesus, er knyttet sammen i et fellesskap, eller en organisme der den enkelte av oss har vår helt konkrete oppgave. De oppgavene vi som kristne har i menighetsfellesskapet, kaller Paulus for nådegaver. Disse nådegavene beskriver han nærmere i begynnelsen av kapitel 12, like foran teksten vi tar for oss i dag. 

Holder vi fast på tanken om at vi som troende kristne er grener på en stamme, og denne stammen er Kristus, inngår vi også samtidig i et innbyrdes fellesskap, som er menigheten, der hver enkelt av oss har en funksjon, eller en oppgave. Når dette fellesskapet fungerer slik det er ment, er den enkelte av oss ikke opptatt av om vår oppgave er stor eller liten, sett med det menneskelige øye, men at vi skjøtter den oppgaven som er gitt oss, og at vi, ut fra våre forutsetninger tjener fellesskapet i trofasthet og utholdenhet. 

Det handler altså om at vi er bevisste på den eller de oppgavene vi har, og at vi som grener på det samme treet går i samme retning. Det er jo lett å tenke seg hvilket virvar det ville blitt om lemmene på den samme kroppen skulle begynne å bevege seg i alle retninger! 

Noen kan for eksempel ha en oppgave som vesentlig består i å gå i forbønn, andre kan ha en egen evne til å yte praktisk hjelp, men atter andre lett får kontakt med nye mennesker gjennom samtale. Det er altså ikke bare forkynnelse og lederegenskaper det handler om her. Noen oppgaver er riktignok mer synlige enn andre. Men tenk også på at de oppgavene mange regner som små, merkes veldig godt dersom de blir forsømt.

I et sundt og godt menighetsfellesskap har det ingen betydning hvor mye den enkelte av oss synes utad. Det som virkelig har betydning er at vi trekker i samme retning, er lagarbeidere og ikke solospillere, og at vi viser kjærlighet og troskap i tjenesten for Herren. 

For noen år siden deltok jeg og familien min på en kristen sommerleir. Der var temaet at vi skulle være bevisste på at det er Gud som skal være herre i livet vårt – ikke vi selv. Og gjennom noen praktiske øvelser skulle vi minne hverandre på dette. Når vi så at noe gikk i feil retning, skulle vi spørre vedkommende: «Hem sitter på troen nå?» Dette ga oss mange nye tanker og erfaringer om hva det vil si i praksis å gi Gud førsteplassen. 

Det som beskrives i teksten vår om å finne vår plass i fellesskapet i menigheten, er knyttet til samfunnet med Jesus. «For med en Ånd ble vi døpt til å være en kropp» – sier Paulus i vers 13. Så vil også vi kunne erfare at Den Hellige Ånd vil lede oss og utruste oss til de oppgavene Gud vil lede oss inn i. Som apostlene på pinsedag, har også vi fått en Ånd å drikke! Må Gud fylle oss med sin Ånd, og gi oss et villig hjerte til å gå inn i fellesskapet som grener på det sanne vintre! 

Publisert onsdag 27. mai 2020.