Dagens andakt onsdag 27. januar

De som hører til på veien

Av Fred Søndby, eldste

I dagens bibelord i 5 Mosebok 6,1-9 står Moses ved avslutningen av den store oppgaven som Gud hadde gitt ham, å føre Israelsfolket tilbake fra Egypt til det landet Gud hadde lovet dem. Igjen minner Gud om at folket må følge hans bud og forskrifter, og stadig gjenta dem for seg selv og barna sine, både når de sitter i sine hus, går på veien, når de legger seg og når de står opp. Han vet at folket er snare til å glemme, og gir dem derfor noen huskeregler, slik at de alltid vil kunne ha dette i tankene. 

Vi som lever i den nye pakt, og har valgt å følge Jesus, er også ute på en vandring, på den veien Jesus har banet for oss, han som er veien, sannheten og livet. Betegnende nok kan vi lese i Apgj 9,2 at de første kristne gjerne ble omtalt som «de som hører til på veien.» Det er noe å ta til seg nå i denne tiden, da vi lett kan føle på ensomhet og utenforskap. Jesus vil alltid være usynlig til stede, også når vi opplever at veien kan være bratt og ensom. 

Vi er også som kristne pålagt å leve etter Guds bud, elske Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv. Et krav som er både rett og rettferdig, men som vi med vår falne natur ikke er i stand til å oppfylle. Da er det så velsignet godt å vite at Jesus tok straffen på seg på korset, og vant den avgjørende seieren over synd og skyld da han stod opp av graven på den tredje dag. Jesu seier har blitt vår seier, om vi lever i troen på Ham, og tar imot denne ufattelige gaven, som er gitt alle som vil ta imot den. 

I Jesu navn kan vi derfor ta våre trosskritt på den veien han har staket opp for oss, og legge hele vårt liv og vår framtid i hans hender. Det gjelder også i disse mørke og vanskelige dagene landet og folket vårt er inne i akkurat nå, med virusangrep vi ikke helt vet hvordan vi skal komme ut av. Uansett hva som skjer, kan vi av Guds nåde få være blant dem som hører til på veien. Det som var umulig for mennesker, gjorde Gud, – og han kan gjøre det igjen!  Så vi kan gå inn i ferdiglagte gjerninger, ikke for å oppfylle loven, men for å gi takk og ære til Jesus, han som ga sitt liv for oss.

Da kan vi med Grundtvig synge med frimodighet:

Kjærlighet er lovens fylde, og fullkommenhetens bånd, den er hva vår Gud vi skylder – den er frukten av hans Ånd. (Fra nr. 189 i DELKs salmebok)

Må Gud gi oss nåde og styrke til liv og tjeneste for Ham!