Dagens andakt onsdag 24. mars

Der det nye livet lever

Av Fred Søndby, eldste

Bibelordet i dag står skrevet i 2 Kor 5,11-17, der Paulus minner menigheten i Korint og dermed også oss om det ansvaret vi har om å vitne om vår kristne tro. I den forbindelse understreker apostelen at vi må leve våre liv i åpenhet, slik at vitnesbyrdet vi gir ikke alene består i ord, men at vi lever et liv i åpenhet og oppriktighet. Paulus ber oss ikke om å leve et syndfritt liv, noe som ikke er mulig for noe menneske, men at vi er ærlige og oppriktige, og ikke forsøker å framstå som annerledes enn det vi er. 

For Paulus, som før sin omvendelse hadde forfulgt de kristne, og gjennom dette trodde at han tjente Gud, ble det et så klart skille mellom det livet han levde før, og det nye livet som tok til da han møtte Jesus i et syn på veien til Damaskus, som det overhode kunne gå an. Hans omvendelse ble en så sterk opplevelse at han aldri behøvde å tvile på når og hvordan dette skjedde.

Som kristne har vi alle vår egen troshistorie. Mens mange har vokst opp i et kristent hjem og fått kristentroen inn med morsmelken, har andre kommet fra helt andre miljøer, men på et punkt i livet, kanskje gjennom sykdom eller en traumatisk opplevelse kommet til tro, og tatt imot Jesus som sin frelser. Gud har kalt hver enkelt av oss på ulikt vis, men felles for oss er at vi har kommet inn på den samme veien, og at vi er kalt til å leve det nye livet i samfunn med Jesus og i fellesskap med hverandre.

Som kristne kjenner vi hverandre ikke lenger bare på menneskelig vis, minner Paulus oss om i vers 16. Vi er nye skapninger, og får erfare at det ikke bare er rent menneskelige relasjoner som knytter oss sammen, men i en troens enhet i Kristus som skaper noe nytt, og som gjør at vi kan hjelpe og støtte hverandre når livet blir tungt og vanskelig, dersom vi lever våre liv i åpenhet og tillit til Gud og til hverandre. 

Jeg vet ikke om det var bibelordet vi leste i dag som inspirerte salmedikteren Vidar Kristensen til å skrive sangen «Der det nye livet lever» – men uansett sier den mye om den veien vi går på som kristne, om det som møter oss der og om målet som Gud har satt for oss når vandringsstaven en dag må legges ned.

Les eller syng gjerne hele sangen på nr. 961 i «Pris hans navn.» der det første verset lyder slik:

Der det nye livet lever, der tar ingen veier slutt. Alle hindringer og grenser har et nysatt fotspor brutt. Hvor den fører, det vet ingen, men en vandring har tatt til. Med hele verden som sitt mål kan ingen gå seg vill.