Dagens andakt onsdag 24. juni fra Ryenberget menighet

Det har blitt mulig å samles i kirka igjen – nå med et maksantall på 200 stk per samling, på betingelsen at lokalene kan romme så mange mennesker med én meters avstand. I kirkerom og gymsal i Ryenberget er det nå satt stoler slik at 121 personer får sitteplass – hvis ingen er i samme husstand. Hvis mange nok er i samme husstand kan vi ha plass til et sted mellom 150 og 180.

Ryenberget menighet vil fortsette å publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook fram til og med tirsdag 30. juni. Da tar andaktsskriverne sommerferie. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Han skal vokse, jeg skal avta!

Av Fred Søndby, eldste

Overskriften for denne andakten hadde nok ikke passet særlig bra om dette hadde vært et innlegg om selvutvikling eller om selvforståelse. Men i dag, på Sankthansdagen, – dagen vi minnes Døperen Johannes – denne ruvende skikkelsen i Det nye testamente, som stod fram og forkynte og døpte der ute i ødemarken, – passer sitatet godt. For det var Johannes selv som sa det, i en helt spesiell situasjon. Teksten finner vi hos Joh. 3, 29-30, og den lyder slik:  

Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.

Det trakk opp til å bli en litt amper stemning blant disiplene til Johannes mens han talte til folket, og døpte de som tok imot budskapet hans om bot og omvendelse. De hadde nemlig lagt merke til at disiplene til Jesus, som stod et stykke unna, også døpte. Tydeligvis opplevde de dette som en konkurransesituasjon, og viste dermed at de tolket situasjonen helt feil. 

Johannes selv var derimot ikke i tvil om sin rolle. Han var en veirydder for Jesus –   en som skulle forberede folket på hva som var i ferd med å skje. Han gledet seg over at budskapet som Jesus forkynte hadde framgang, og ble tatt imot og trodd på av mange av dem som samlet seg om han. 

Johannes skulle rydde plass for Jesus, slik at folket virkelig fikk øye på han og tok imot budskapet. Derfor levde han godt med at han egen betydning ikke var viktig, men at Jesus og budskapet hans om omvendelse og tro var det som skulle stå i sentrum. 

Av denne hendelsen har vi som kristne i dag mye å lære. I stedet for å bli en konkurransestrid, ble dette en pådriver til å formidle budskapet. Det gir oss dessuten en påminnelse om ikke å ta så mye plass at våre egne ambisjoner og våre meninger blir et mål i seg selv. Målet vårt som enkeltkristne og som menighet er som alltid å gi Jesus førsteplassen i våre liv og i all vår virksomhet. Dette blir også så godt uttrykt i en av våre nyere sanger, skrevet av Vidar Kristensen på. nr. 964 i «Pris hans navn:» 

Slik som Peter og Johannes og Maria gjorde før da de delte ut sin glede, skal vi gå fra dør til dør. Og når ordets nøkler åpner en lukket hjertegrind, går vi et skritt til siden slik at Jesus slipper inn. 

Publisert onsdag 24. juni 2020.