Dagens andakt onsdag 20. mai fra Ryenberget menighet

I den tiden våre fysiske møtepunkt er tatt ifra oss, vil Ryenberget menighet publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Be, så skal dere få!

Av Fred Søndby, eldste

Teksten vår i dag, fra Matteus 7,7-12 er hentet fra Jesu Bergprekenen, og lyder slik:  

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Da jeg var i tiårsalderen, midt på -50 tallet, ble jeg veldig interessert i Guds ord og det som hadde med kristen tro å gjøre. Hjemme fant jeg et nytestamente, som jeg begynte å lese i. Etter hvert ønsket jeg meg en hel bibel, og da jeg ikke fant noen bibel hjemme, så gikk jeg til en bokhandel i nærheten og spurte om de hadde bibler. Det hadde de, i flere varianter og prisklasser. Den rimeligste kostet 35 kr. Men det var mye penger for en liten gutt på den tiden! Da husker jeg at jeg ba til Gud om at han kunne ordne det slik at jeg kunne få penger til å kjøpe den rimeligste av biblene. Jeg hadde snart fødselsdag, og da fikk jeg noen hilsener, noen også med små pengegaver. Da jeg spent telte opp, viste det seg at jeg til sammen hadde fått 35 kr – og at dette var et bønnesvar tvilte jeg ikke et minutt på. Dagen etter hadde jeg skaffet meg ny bibel!

«Å be er å tale enkelt og likefram med Gud i sitt hjerte» skriver Erik Pontoppidan i sin bok, Sannhet til gudfryktighet. Tenk, hvilken gave vi har som kristne, at vi har Gud til Far, og at vi kan legge fram alt for Ham det vi har på hjertet. 

Etter hvert som vi vokser til og blir eldre, har vi nok ofte mer kompliserte og problemfylte ting som tynger oss, og som preger bønnene våre. Da er det godt å vite at ingen ting er for stort eller for vanskelig å komme til Gud med. Ofte vil vi nok også se at bønnesvarene blir annerledes enn det vi på forhånd hadde tenkt oss. Men det forunderlige er likevel at når vi senere ser oss tilbake, er de svarene vi får, og den måten Gud leder oss gjennom livet på, alltid det som er til det beste. Da blir det slik som det beskrives i en sangstrofe:   

«For når jeg stanser og ser tilbake, den vei som Herren har ledet meg, – med stor forundring jeg kan oppdage: Det var Guds nåde den hele vei!» 

Og som dagens tekst minner oss om: Når vi som av naturen er onde, vet å gi våre barn gode gaver – hvor mye mer vil ikke Gud lede alt til det beste for oss – han som er hellig og ren, og som vet og kjenner alt. 

Når vi lever i bønnesamfunnet med Gud, kan vi også merke at det gir oss en annen måte å tenke og å omgås vår neste på. For noen år siden var jeg i en arbeidssituasjon som var slik at jeg ofte traff på noen mennesker som stresset meg, og som jeg fant det vanskelig å like. «Jeg kan ikke ha det slik!» – tenkte jeg, og etter hvert bestemte jeg meg for at jeg ville be spesielt for disse menneskene. Hva det fikk av betydning for dem, vet bare Gud. Men for meg ble det en stor forandring, som gjorde at jeg fikk et helt annet og mye bedre forhold til dem. 

Og nå i disse koronatider, når vi stadig blir minnet om å vaske hendene – kan vi jo benytte tiden vi bruker til håndvask, til samtidig å sende opp en takk til Gud for livet og for alt det gode han gir oss!

Publisert onsdag 20. mai 2020.