Dagens andakt onsdag 16. juni

Jesus og den rike mannen

Av Fred Søndby, eldste

Det er en reflektert og målbevisst mann vi møter i teksten vår i dag, i Mark 10,17-22. Den samme beretningen finner vi også hos Matteus, der vi får vite at han var ung, og hos Lukas, som forteller at han dessuten var en av rådsherrene. Altså på alle måter en framgangsrik ung mann med en høy status i samfunnet og med god økonomi. 

Tenk deg at denne mannen kom inn på menighetskontoret vårt, og stilte det samme spørsmålet som denne mannen: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Jeg vil tro at han ble møtt med sympati og forståelse, slik det også skjedde her, hvor det står at Jesus fikk ham kjær. Men Jesus stoppet ikke der. Han så til hjertet hos den unge mannen, og så at penger og rikdom tok mye av både oppmerksomheten og bevisstheten hos ham. 

I vårt materialistiske samfunn møter vi også i dag mange mennesker som har det på samme måten som denne mannen, – en innstilling som ikke er ukjent også innen våre kristne fellesskap. Mange av oss har nok også en selvforståelse om at vi gjør de de riktige tingene i livet, følger både Guds lov og norsk lov og har en god moral. 

Det er nettopp her det butter for den unge mannen, og hvor også vi andre lett kan trå feil. Guds lov gjelder ikke bare de ytre tingene, og det folk omkring oss legger merke til. Den går helt inn i vår innerste tankeverden, og avslører vår syndige natur. Derfor trenger vi alle å be om syndenes nådige forlatelse, slik vi blir oppfordret til i kirken når presten sier: La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder. 

Mannen som kom til Jesus ble satt på en alvorlig prøve. Jesus så hvor bundet han var til rikdommen sin, og at dette tok alt for mye plass. Han ble derfor bedt om å selge det han hadde og gi pengene til de fattige, for så å følgen Jesus. Et tøft krav, synes vi kanskje, og lurer på hvordan vi skal forstå dette.

I den første kristne menigheten hadde de det en stund slik at de hadde alt felles. Naturlig nok viste det seg at dette ikke var veien å gå. Løsningen lå heller i at de så på seg selv og de midlene de eide som forvaltet gods, og at Jesus fikk førsteplassen i livene deres. Det er også utfordringen til oss som Guds barn i dag. 

La oss be slik Patrick Appleford gjør i Olaf Hillestads oversettelse i salmen på nr. 670, vers 1 og 4 i DELKs salmebok:

Himmelske Far, du har skapt oss i kraft av ditt levende ord. Evner og krefter du gav oss, og myndighet over vår jord. Hele vårt liv skulle tjene andre til nytte og gavn. Herre, gjør hjertene rene, og gi oss å ære ditt navn. 

Aldri blir gaven vår verdig. Vi vet det, men gir likevel. Soningens verk ble gjort ferdig, av han da han ofret seg selv. Nå kan vi tjene med glede, frikjent på grunn av din Sønn. Himmelske Far, gjør oss rede, til uselvisk offer og bønn!