Dagens andakt onsdag 13. januar

Åp 21,1-6

Det går bra til slutt!

Av Fred Søndby, eldste

Av dramatiske hendelser som har skjedd i løpet av det siste året, er nedstengingen av Norge i mars i fjor og rasulykken i Gjerdrum på slutten av fjoråret noe av det som har rystet oss mest. På ulike måter har disse hendelsene minnet oss om hvor små vi mennesker er, og hvordan slike katastrofer påvirker oss, både tankemessig og rent praktisk. Selv har jeg begynt å være mye mer ute, og gå lengre turer enn tidligere. På en av mine turer passerte jeg en barnehage, som på den tiden var stengt. Men langs gjerdet var det satt opp vakre barnetegninger i lyse farger og med positive ønsker for framtiden. «Det går bra til slutt» var en tekst som hele tiden gikk igjen, og som grep meg sterkt. Den minnet meg om hvor skjørt livet er, og at vi mennesker egentlig er små og sårbare.   

I teksten vår i dag fra Åp 21,1-6 blir vi også vitne til sterke hendelser, som Johannes fikk noen glimt av mens han var på øya Patmos, om hendelser som vil komme ved avslutningen av vår tids husholdning. Og profeten Jesaja skriver om det samme allerede på 700 tallet før Kristus: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting. Ingen skal tenke på dem.» (Jes 65,17)

Ikke minst i vanskelige tider gir det trygghet og optimisme å vite at Gud har omsorg for oss, og at han vil gi oss framtid og håp. Håp om en ny tilværelse sammen med ham i Det nye Jerusalem, byen med de faste grunnvoller. Det var for å gi oss denne store muligheten at Jesus kom til vår verden og tok vår straff på seg. Og mens vi lever her, og ofte støter på det som kan være vondt og vanskelig, skal vi vite at Jesus går med oss hele veien, og at han ber for oss, slik han selv uttrykker det hos Johannes 17,24: Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg før verdens grunnvoll ble lagt.» 

Må Gud gi oss nåde til å ta imot denne store gaven, som gir trøst i livet og håp for evigheten. Da kan vi med håp og fortrøstning gjøre Svein Ellingsens ord i en av sine salmer til våre:

Døden må vike for Gudsrikets krefter, du som var død er vår Herre i dag! Kristus, du lever og står ved vår side her hvor vi rammes av jordlivets slag.