Dagens andakt onsdag 10. februar

Jesus ber for oss! 

Av Fred Søndby, eldste

I teksten vår for i dag, som vi finner hos Joh 17,20-26 gjengis bønnen Jesus ba til sin Far den siste kvelden han var sammen med disiplene sine, før han ble pågrepet og senere korsfestet. Den har helt fra den første kristne tid blitt kaldt for Jesu yppersteprestlige bønn. Yppersteprestene i Israel hadde som en av sine viktigste oppgaver å bringe fram soningsofferet for folkets synder, men også å gå i forbønn for folket. Og det er nettopp det Jesus gjør i denne bønnen. Han ber for alle dem som Gud har gitt ham, at de må være ett og elske hverandre, slik han har elsket dem. Jesus visste hva som ventet ham om kort tid; at han selv skulle bæres fram for Gud som et sonoffer for all verdens synder.

Denne usigelig store gaven fra Jesus, er gitt oss av ren og ekte kjærlighet Derfor er det så viktig for Jesus at vi som hans barn også lever våre liv i denne kjærligheten –at vi alle må være ett i Kristus. Ser vi oss omkring, er det dessverre ikke alltid så enkelt å få øye på denne enheten og kjærligheten blant oss som bekjenner kristennavnet. Og det er grunn til å spørre hverandre, men kanskje ført og fremst oss selv hvorfor det er slik. Men enda viktigere er det å stille oss elv spørsmål om hvordan vi, – du og jeg, kan bidra til at enheten og kjærligheten mellom oss kan få framgang og mulighet til å vokse.  

«Jeg er vintreet, dere er greinene», sier Jesus, «den som blir i meg og jeg i ham bærer mye frukt» (Joh15,6). Her kommer Jesus selv med oppskriften til at dette kan bli til virkelighet. Nøkkelen er å holde oss nær til ham, å be med og for hverandre, lese Guds ord og å ha et aktivt bønneliv. Ikke som en pålagt lovgjerning, men som en ressurs og en kraftkilde i vårt daglige liv som kristne.

Dette har jeg prøvd før! – sier du kanskje. Men det er ikke så enkelt å få det til å fungere i praksis. Skal vi være ærlige, har vi nok alle følt det slik av og til. Selv har jeg opplevd at mye har løst seg når jeg tenker på profeten Elia, som en gang var så tynget av bekymringer at han la seg ned ved en gyvelbusk langt ute i ørkenen og bare ønsket seg døden. Da kom en Herrens engel til ham, rørte ved ham og sa: 

Stå opp og spis. Ellers blir veien for lang for deg! (1 Kong 19,7).

Jesus, som kom til verden for å sone vår synd, og gi oss en plass i sitt rike, har også gitt oss en kraftkilde som vi kan ta til oss når veien synes tung og vanskelig. Talsmannen, Den hellige Ånd vil gi oss ny kraft og nytt mot, og bære oss gjennom tunge dager. I slike dager kan det være godt å memorere dette salmeverset, som Gerhard Tersteegen skrev i 1738:

Kom la oss kjærlig vandre, og legge hånd i hånd, og holde av hverandre i dette trengsels land. Som barn vi være må, på veien ikke stride. Guds engler ved vår side som søsken med vil gå.