Dagens andakt mandag 8. februar

2 Kor 3,12-18

Fra håp til frimodighet

Av Asbjørn Nordgård

Teksten vår minner oss om en svært spesiell fortelling om Moses i møte med Gud. Vi leser om dette i 2 Mos 34. Israelsfolket befant seg ved Sinai-fjellet. Gud kalte Moses opp på fjellet, og der fikk han de ti bud, inngravert på to steintavler. Moses gikk så ned fra fjellet med de to tavlene. «Men Moses visste ikke at hans ansiktshud skinte fordi han (Herren) hadde talt med ham» (2 Mos 34,29).

Folket så at ansiktet til Moses skinte, og derfor var de redde for ham. «Men Moses kalte på dem, og da vendte de tilbake til ham. Og Moses talte til dem: «Og da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et dekke over ansiktet. Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket bort, til han gikk ut igjen.» (2 Mos 34,31-33)

I teksten vår fra 2 Kor 3 vil Paulus lære oss noe viktig gjennom den gamle fortellingen om Moses som møtte Herren på Sinai. Som kristne er vi i en helt annen situasjon enn jødene på Paulus` tid: «Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» (2 Kor 3,18)

Jødene som leste 2 Mos 34 ble fylt av frykt for den hellige Gud. Og det var jo en naturlig reaksjon på det de leste. Men Paulus vil lære oss at en kristen er i en helt annen situasjon: «Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet.» (2 Kor 3,16-17)

Som Guds barn får vi se inn i at Jesus har tatt bort våre synder ved sin stedfortredende lidelse på korset:«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» (Jes 53,5-6)

Det er dette herlige evangelium vi kan få se inn i. Og dette innsynet setter oss over i en helt annen tilværelse. Den som får leve i troen på Jesus som forsoner for alle våre synder, kan leve i trygg tillit til Guds nåde. Og denne tillitsfulle troen kan vi få leve i, selv om livet her i verden skulle bli vanskelig. Ja, troen på Jesus holder – selv midt i en pandemi.