Dagens andakt mandag 29. mars

Høys 4,13-16

Hengivenhet i hagen

Av Kristoffer Hansen-Ekenes, prest

Er det ikke i grunn ganske passende å starte den stille uke med et kjærlighetsdikt? Vi leser i dag fra Høysangen, en samling intense kjærlighetsdikt med et så levende og pulserende billedspråk, at vi nesten mister pusten. 

Høysangen skildrer et kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne som er preget av gjensidig glede, hengivelse og lengsel. Selv om mange av bildene kommer nær erotikken, er vi milevis unna vulgaritetene eller det spekulative. 

Et motiv i historien om Gud og hans folk fra det gamle testamentet, er der Gud beskrives som sjalu (‘nidkjær’ – på hebraisk: qanna). Ordet handler om å få mørkerød farge i ansiktet, akkurat som en sjalu ektefelle. Slik beskrives Guds sterke kjærlighet til sitt folk, se for eksempel 2 Mos 20,5 hvor anledningen er folkets fristelse til å dyrke andre guder. Det er utroskap. Ikke rart Gud blir sjalu. 

Ellers sier vi gjerne at kjærlighet kan få oss til å se noe i andre som andre ikke ser. Slik er det også med Gud. I dagens bibelord skildres Guds hengivenhet til sitt folk slik at sansene åpner seg: granateple, herlig frukt, hennabusker, nardusplanter, nardus, safran, kalmus og kanel – lista fortsetter. Bildet er altså en beiler som er adskilt fra sin utkårede, og lengter intenst etter henne.

Slik er Guds lengsel etter oss mennesker. Denne lengselen topper seg på Golgata. I går hørte vi hvordan Jesus ble salvet med velduftende salve. Det var til hans gravferd. Da ser vi hvor høyt Gud elsket oss: så høyt at han gav sin Sønn, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3,16). Det var han villig til for å vinne oss og ta oss inn i sin favn. 

«Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.» sier Jesus (Joh 15,13). 

Og bruden er Guds folk. Hva svarer hun? «Å om min kjæreste ville komme til hagen og spise deilig frukt» (v. 16b) Evangeliet er at vi skal møtes igjen i den hagen vi ble kastet ut ifra. Guds første hengivenhet i hagen er ikke slutt! Takket være Jesus, skal vi som er frikjøpt fra døden og djevelens grep ved troen, vandre i et nytt liv (Rom 6,4) i felleskap med Gud: her og nå og etter døden på den nye jord (Åp 22,14). 

I dagene som kommer, følger vi Jesus gjennom de avgjørende stegene for at dette skal bli virkelighet. Velsignet stille uke!