Dagens andakt mandag 23. mars fra Ryenberget menighet

I den tiden våre fysiske møtepunkt er tatt ifra oss, vil Ryenberget menighet publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Ikke alene

Av Kristoffer Hansen-Ekenes, prest

dagens bibelord får vi lese hva som skjedde med Maria like etter budskapet fra engelen, som vi hørte om i går. Hun drar for å besøke sin slektning Elisabeth som også venter barn på mirakuløst vis. 

Det er mye fint å legge merke til ved denne teksten. For det første: I sin nye og uvante situasjon finner Maria støtte og fellesskap i en annen som er litt mer erfaren både i livet og i svangerskapet. De ble sammen i tre måneder (Luk 1,56) og fikk god tid til å snakkes sammen og forberede seg på fødselen. Ting kan tyde på at Maria fikk medvirke som jordmor for Elisabeth, selv om vi ikke har klare utsagn om det i vår Bibel. Da engelen besøkte Maria, var Elisabeth allerede i sjette måned. Medregnet de tre månedene Maria var hos Elisabeth, kommer vi tett opp til fødselen. 

For det andre: Hvis Maria var usikker på om engelbesøket og løftet om at hun skulle få et barn var sant eller bare en drøm, får hun nå en ytre bekreftelse av det sjeldne slaget. Det skjer i Elisabeths mage. Idet Maria gir seg til kjenne i huset til Elisabeth og Sakarja, reagerer den lille Johannes med et frydefullt spark. Og Elisabeth roper ut de underlige ordene: 

«Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» (Luk 1,42-45)

Maria får bekreftelsen hun trengte. Uro og usikkerhet viker plassen for glede, takk og tillit til Gud. Det ser vi at det som skjer videre like etter bibelordet i dag. Ja, det blir også en bekreftelse for oss: han som vokser der i Marias mage er virkelig Guds sønn. Våre håp er ikke tomme!

Vi merker hvor viktig fellesskap er. I uvante situasjoner er det godt å snakke med noen som har vært der før oss. De fleste av oss drar kanskje ikke på besøk i tre måneder. Men en telefonsamtale, et brev, et treff på en av de mange nettplattformene som finnes, å se en nettgudstjeneste sammen – formen er ikke viktig. Men det at vi er sammen om både det daglige, livet og det som hører troen til, det er saken. Vi trenger det, og de rundt oss trenger det. Så får Gud lede oss til hvordan vi skal stille oss til disposisjon for andre i denne tida med de begrensningene som til enhver tid gjelder. 

Så ble vi minnet om i går: Ingenting er umulig for Gud! Slik er det også i dag. 

Jeg ønsker deg en velsignet dag!

Publisert mandag 23. mars 2020.