Dagens andakt mandag 18. mai fra Ryeneberget menighet

I den tiden våre fysiske møtepunkt er tatt ifra oss, vil Ryenberget menighet publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Paulus i bønn

Av Kristoffer Hansen-Ekenes, prest

Dagens bibeltekst er av det slaget som gjerne må leses mer enn to ganger. Disse åtte versene er så kompakte – ja, nesten svulstige – at det tar litt tid å fordøye ordentlig. Jeg bruker svulstig i positiv mening her. I versene møter vi Paulus på kne i bønn (3,14). Akkurat som Jesus har lært oss, ber han til vår himmelske Far. Det er han som har gitt navn til, eller er forbilde for, alle jordiske fedre (3,15). 

Og nå ber Paulus for det kristne fellesskapet i Efesos. Han ber om at deres Far vil gi dem kraft i styrke gjennom Den hellige ånd (3,16). I luthersk sammenheng er vi gode på å beskrive hvordan Ånden skaper troen i oss. Det er sant. Og kanskje ligger dette også under i dette verset. Samtidig er det ganske generelt formulert: «kraft og styrke». Ja takk! Det trenger jeg også. 

Du vet hvordan vi noen ganger sier at «Jesus bor i hjertet»? Jeg har sagt det mange ganger til barna mine for at de skal være trygge, glade og stolte over å kjenne Jesus. Og her sier Paulus akkurat det samme i sin bønn: «Må Kristus ved troen bo i deres hjerter» (3,17). Så fortsetter han: «og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet». Hvilken kjærlighet? Jo, den guddommelige kjærligheten som ikke søker sitt eget (1 Kor 13,5). Her kombinerer Paulus flere bilder: både det av et tre som har røttene sine og henter næring fra kjærligheten, og det av et byggverk som er bygget oppå denne kjærligheten. Til sammen får vi da bildet av hele livet vårt, som hviler på og henter næring og kraft fra Jesu kors og tomme grav. 

Dette er store ting, som ikke ett menneske kan fatte hele omfanget av på egenhånd! Heldigvis har Gud gitt oss det kristne felleskapet, både lokalt og globalt. Paulus peker på at «sammen med alle de hellige» (3,18) kan vi bli i stand til å «kjenne Kristi kjærlighet» i (3,19). Vi kan også ta til oss den påminnelsen: andre kristne kan lære oss noe om Guds kjærlighet. Kanskje en annen har oppdaget noe jeg ikke har sett? Kanskje en annen kristen tradisjon har fått med seg noe som vi er mindre opptatt av?

Det siste bønneleddet er et skikkelig pinseutsagn: «må dere bli fylt av hele Guds fylde!» Den hellige Ånd bor i deg som tror på Jesus (Rom 8,14-15). Det er en ufattelig gave! Gud selv virker i oss med sin kraft (3,20). Her spørres det ikke etter de sterke erfaringer eller opplevelser, men her beskrives hva som er sant om en kristen. 

Man kan bli andpusten av slike store ord og sannheter. Men forsøk å ta det inn. Og vår respons kan være at vi gir Gud «ære i Kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter» (3,21). Det kan skje ved at vi også takker ham når vi ber. Takk for alt han har gjort og for oss og gitt oss. Eller det kan skje ved at noen som ikke aner at det finnes en Far i himmelen, får høre om det gjennom et vitnesbyrd fra en som vet. Mulighetene er mange. 

Et Kristus-brev til verden er hver og en som tror,
og i hvis hjerte Ånden med fred og glede bor,
et brev fra evigheten, sendt ut til alle dem
som har gått vill og vandrer langt fra sin Far, sitt hjem. 

Anders Frostenson (1935). Oversatt av Trygve Bjerkrheim (1951). Salmeboka nr. 139.

Publisert mandag 18. mai 2020.