Dagens andakt mandag 14. juni

1 Joh 3,1-3

Løvetanntro

Av Kristoffer Hansen-Ekenes, prest

Som kristne kan vi noen ganger kjenne oss fremmedgjort overfor den verden vi lever i. Midt i en verden som har forkastet Gud og innsatt seg selv som høyeste autoritet, kan det være krevende å holde fast på sannheten. En kan føle seg liten og ubetydelig. 

Denne erfaringen er ikke ny. Faktisk ligner den veldig mye på slik de første kristne hadde det. Dermed er det ikke rart at Bibelen er breddfull av trøst i slike stunder. Dagens bibelord er bare ett eksempel. Apostelen Johannes sier: «Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss! Vi får kalles Guds barn, ja vi er det!» Det er en fantastisk sannhet om deg som tror. Så løft blikket og rett deg i ryggen! 

Det neste Johannes sier har fått meg til å tenke på en løvetann: «Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.» Når den grønne knoppen skyter over bakken, er det ikke lett å skjønne at den skal bli like lysende og gul som sola! Noen kaller den ugress, og vil helst ha den vekk. Ikke ulikt hvordan kristne kan bli sett på i vårt eget land, men ikke minst steder som Nord-Korea, Iran, Afghanistan, Tyrkia og mange flere. Troen kan ha sin pris. 

Strategien Johannes byr oss, er ikke å blande oss sømløst inn i omgivelser preget av synd og forfall. «Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren» (vers 2). Når omgivelsene truer til taushet og usynlighet, er vårt kall det motsatte. Å rense seg er å leve rett, og trofast holde fast på Jesu ord og Guds bud. Det er kraft i en løvetannknopp! Det er kraft i Guds ord og i troen på den levende Gud! 

Alt kjød er gress og flyktighet

det tæres fort av elde.

Kun du, treenig majestet,

er evig i din velde!

Med sjel og kropp

skal jeg stå opp

og blomstre i ditt rike,

når denne jord må vike. 

Carl David av Wirsén (1889) Oversatt av Øystein Thelle (1995)

Nr. 974 i DELKs salmebok Pris hans navn