Dagens andakt mandag 11. mai fra Ryenberget menighet

I den tiden våre fysiske møtepunkt er tatt ifra oss, vil Ryenberget menighet publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Kroppsbevissthet

Av Kristoffer Hansen-Ekenes, prest

I Bibelen brukes mange bilder for å beskrive oss som følger Jesus. I går hørte vi om at Jesus er vintreet og vi greinene. I dagens bibelord får vi et nytt bilde: vi beskrives som lemmer på en kropp. 

De første versene har hovedvekt på hva vi gjør med vår egen kropp, hver for oss. Her snakker Paulus om behovet for å bli fornyet i sinnet. Her mener han ikke i aggresjonen, men i tankene våre. Målet for fornyelsen handler om at vi forvandles fra egoistiske vesener til å likne mer på vår himmelske Far. Han er virkelig vår Far! Vi blir født på nytt ved vann og Ånd, og blir Guds barn. Som Guds barn skulle det bare mangle om vi ikke utvikla noen familielikheter. Da må det indre fornyelse til – og kraften kommer fra Guds ånd. 

Den indre fornyelsen viser seg i det ytre. Som Jesus skal får vi også bære frem vår egen kropp – altså hele oss selv med tanker, evner, økonomiske ressurser, vaner osv. – som et offer til Gud. Ikke for å få på plass forsoningen og rettferdigheten, men for å tjene vår neste. «Innrett dere ikke etter den nåværende verden», sier Paulus. Selv om det finnes flotte forbilder å se opp til og virkelig lære av her på jorda, er vi ikke kalt til å etterligne noe menneske, men Jesus selv. 

Når Paulus først har sagt alt dette, får han behov for å peke på at ingen av oss er hele kroppen helt alene. Nei, akkurat som min og din kropp har mange lemmer, er det også slik i Guds rike. Ingen av oss er alene det hele bildet av hvem Gud er. Men Gud har ordna det sånn at vi tilsammen speiler noe av hvem han er. Og som fellesskap fungerer vi optimalt når hvert enkelt lem lar seg fornye i sinnet, og samtidig stiller hele seg og alt sitt til disposisjon for Gud gjennom fellesskapet. 

«Vi er hverandres lemmer» sier Paulus. Vi hører sammen. Et annet sted sier han: «Når et lem lider, lider alle de andre med» (1 Kor 12,26). Man har ikke bare vondt i ryggen – hele kroppen preges av det som skjer med ryggen. I fellesskap bærer vi et ansvar for hverandres ve og vel. Og ingen er alene om den oppgaven heller. Når en tenker på de store oppgavene Gud har overgitt til sin kirke, er det lett å skjønne hvorfor alle er viktige enda de er ulike. Diakoni, dåpsopplæring, evangelisering og misjon – ingen kan greie det alene. 

En kristen kirke har alltid en sterk fysisk dimensjon. Jesus var et fysisk menneske av kjøtt og blod. Det finnes jo heller ikke noe slikt som en abstrakt, digital kropp. Vi må være sammen også i virkeligheten. Det ser jeg frem til – mer og mer – etterhvert som restriksjonene legger til rette for det.

Du har blant oss din kirke
grunnfestet, Herre kjær.
Alt godt du ville virke
i menigheten her. 
La her oss i ditt hus
i troskap mot deg vandre
og følge Ordets lys.

Petter Dass (1704). Salmeboka nr. 245. 

Publisert mandag 11. mai 2020.