Dagens andakt fredag 26. juni fra Ryenberget menighet

Det har blitt mulig å samles i kirka igjen – nå med et maksantall på 200 stk per samling, på betingelsen at lokalene kan romme så mange mennesker med én meters avstand. I kirkerom og gymsal i Ryenberget er det nå satt stoler slik at 121 personer får sitteplass – hvis ingen er i samme husstand. Hvis mange nok er i samme husstand kan vi ha plass til et sted mellom 150 og 180.

Ryenberget menighet vil fortsette å publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook fram til og med tirsdag 30. juni. Da tar andaktsskriverne sommerferie. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss

Elisabeth Fehn Olsen, diakon

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren (1 Joh 3,1-3).

Johannes, «kjærlighetens apostel», hadde gjennom sitt disippelliv erfart Jesu kjærlighet på en spesiell og nær måte. I flokken som fulgte Jesus på hans vandringer ble det antagelig også sterke og tette bånd. I Johannesevangeliet leser vi hvordan Jesus, da han hang på korset, oppfordrer sin mor og Johannes til å ta vare på hverandre. Han ønsker at de skulle være som en familie, som mor og sønn. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg (Joh 19, 26-27). Johannes erfaring og opplevelse av å være elsket og verdsatt av Jesus og av felleskapet rundt ham, preger det han skriver i Johannesevangeliet og i brevene.

I dagens tekst kan det virke som om apostelen Johannes vil at vi skal få øynene opp for storheten og dybden i Guds kjærlighet. Han vil at vi skal forstå hva relasjonen mellom Gud og menneskene består i. Han vil at vi skal kjenne etter, hver enkelt, på hvilken måte Gud har vist oss sin kjærlighet.

Johannes beskriver Guds kjærlighet som en relasjon mellom far og barn. Gud kaller alle som tror på ham for sine barn. Og det er ikke bare noe han kaller oss, de står at vi er det. Guds kjærlighet er så stor at alle som tror på Kristus er blitt en del av Guds familie. Gud elsker alle som tror på ham, de svake så vel som de sterke i troen.

Dette er det vanskelig å ta innover seg eller fatte fullt ut. Er det virkelig slik at Gud elsker meg, er jeg verd å elske? Som hans eget barn? Mange har erfaringer av å ikke ha blitt elsket, av å ikke bli sett eller møtt. Noen har erfaringer av å ikke være ønsket, eller å bli regnet med i sin familie, blant venner eller i andre fellesskap. Slike erfaringer i livet kan gjøre det enda vanskeligere å forstå og ta imot den kjærligheten som Gud vil vise oss.  

Guds kjærlighet er ikke som vår kjærlighet. Vi har en tendens til å elske dem som elsker oss.  Guds kjærlighet strekker seg lenger. Også når vi er ulydige eller vender oss bort fra ham elsker han oss. Han lengter, venter og leter etter oss. I Lukas 15 kan vi lese om en ventende far. Denne faren er et bilde på hvordan Gud elsker sine barn. Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham (Luk 15,20).

Våre vonde opplevelser kan i møte med nye og gode erfaringer, bli enklere og leve med. Det kan være krevende og vanskelige prosesser. Gud er en Far vi kan sette vårt håp til i det som er utfordrende. Han vet om oss og elsker oss uendelig høyt, vi får komme til ham akkurat slik vi er, fordi vi er hans elskede barn. I møte med Guds kjærlighet blir vi i stand til å elske Gud, oss selv og hverandre. 

Vi elsker fordi han elsket oss først (1 Joh 4, 19).

Publisert fredag 26. juni 2020.