Dagens andakt fredag 15. mai fra Ryenberget menighet

I den tiden våre fysiske møtepunkt er tatt ifra oss, vil Ryenberget menighet publisere en daglig andakt på nyhetsbrev, hjemmeside og Facebook. For å motta andakten på mail i morgen, skriv en mail til menighetskontoret.

Hver enkelt sammen

Elisabeth Fehn Olsen, diakon

Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. (1 Kor 12,18-27)

Den kristne menighet kan sammenlignes med den menneskelige kroppen. Det som er annerledes og viktig med kirkens fellesskap er at der er ingen del som er betydningsløs. Hver enkelt kroppsdel tjener helheten. Det viser oss noe viktig. Vi skal ha større fokus på kroppen som helhet enn på hver enkelt del.  Og ikke minst, det er Gud som har satt det hele sammen. Han har gjort det slik han ville det, ved å gi hvert enkelt lem sin plasspå kroppen. 

Alle som tror på Gud har fått en viktig rolle av ham. Noen forstår ganske fort hva den rollen eller oppgaven er, mens andre strever litt med å finne ut av det. Kanskje skulle vi oftere oppmuntre og utfordre hverandre på å bruke de gode gavene Gud har gitt oss slik at fellesskapet blir styrket og Gud æret. Slik det står i 1 Pet 4,10-11:

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet!

Siden det er Gud som utruster oss til ulike oppgaver bør vi hverken skryte av hva vi gjør, eller tenke for smått om oss selv. Hver enkelt av oss er viktige for Gud og har en oppgave å fullføre her på jorden. Det er ikke til å komme forbi at noen roller og oppgaver er mer synlig enn andre. Men så er det også noen ting som blir mer synlig når en oppgave ikke blir gjort. Poenget er ikke hvor synlig eller viktig en oppgave er, men at alle er like nødvendige for fellesskapet.

Det er lett å tenke om sin egen tjeneste at den er ubetydelig og liten. Da er det flott at det står i bibelen at vi ikke skal tenke slik hverken om andres tjeneste eller vår egen. 

Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.

Det er vondt når noen tenker at det ikke er bruk for dem, eller at mange ikke finner sin plass i et kristne fellesskap. Alle er like viktig i fellesskapet, bare ved å være den du er og ved å komme til kirken når menigheten samles. 

Kroppen er ikke bare bilde på et arbeidsfellesskap, den er også bilde på kirken som et omsorgsfellesskap. Gud har satt sammen menigheten på en slik måte at de som mangler ære skal få mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men for at vi skal ha omsorg for hverandre. Vi skal hedre og ære hverandre, ta vare på hverandre og ha som mål og holde sammen. Kirken som omsorgsfellesskap lider med dem som lider og gleder seg med hverandre.

Publisert fredag 15. mai 2020.