Dagens andakt fredag 12. februar

1 Kor 13,1-6

Kjærlighetens vei

Av Elisabeth Fehn Olsen, diakon

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten (1 Kor 13,4-6).

Kommende søndag er det fastelavnssøndag. Ordet fastelavn har tysk opprinnelse og det betyr «kvelden før fasten.» Fastelavn betegner dagene fra søndag og fram til askeonsdag, som innleder fastetiden i kirken. I denne tiden minnes de 40 dagene Jesus vandret i ørkenen, der han tre ganger blir fristet av djevelen. 

I fastetiden har vi også søkelys på Jesu vandring opp til Jerusalem for siste gang. Lidelsen og dødens vei for han som skulle sone verdens synd.

Men var det ikke også kjærlighetens vei?  

Paulus skriver vakkert om kjærligheten i 1 Kor 13, som han innleder med ordene; Og jeg vil vise dere en enda bedre vei. Så følger de for mange kjente ordene som også er blitt kalt kjærlighetens høysang.  

Kjærligheten som Paulus lovpriser, er dypest sett Guds kjærlighet som er kommet til oss. Det er også den kjærligheten som skal kjennetegne de kristnes liv, våre liv. Mange av de gode gavene Gud gir, blant annet nådegaven, vi hører om i dagens tekst, er verktøy Gud bruker i sin frelsesplan. Det er gaver vi gjerne vil ha og se i fellesskapene våre. Men de vil ta slutt, de tilhører oss bare så lenge vi lever. Kjærligheten derimot den skal bestå. For Paulus priser den kjærligheten som har sin opprinnelse i Guds kjærlighet til oss. Den kjærligheten som ble åpenbart for oss gjennom Jesus Kristus.

Alle de gode «egenskapene» denne kjærligheten har passer som en beskrivelse av Kristus selv (v 4-6). Hans kjærlighet til oss var betingelsesløs og søkte på ingen måter «sitt eget». 

Derfor kan vi ane at det som ble lidelsen og dødens vei for Kristus også var kjærlighetens vei. Han gikk veien til Golgata, led, døde og stod opp igjen for vår skyld, slik at vi også skulle finne kjærlighetens vei og vandre langs den.

Fra krybben til korset

gikk veien for deg,

slik åpnet du porten

til himlen for meg. 

Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, 

så alle kan samles i himlen hos deg.

(En krybbe var vuggen, 43 DELKs salmebok)