Velsigna støv

Noen tanker om livet og døden, mens høstens farger spiller opp.

              Herre, du har vært en bolig for oss
          i slekt etter slekt.
               2 Før fjellene ble født,
          før jorden og verden ble til,
          fra evighet til evighet er du, Gud.
               3 Du lar mennesket bli til støv igjen
          og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
               4 For tusen år er i dine øyne
          som dagen i går da den fór forbi,
          eller som en nattevakt.
               5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen.
          De er lik gress som svinner bort.
               6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort.
          Om kvelden visner det og tørker inn.
    12 Lær oss å telle våre dager
          så vi kan få visdom i hjertet!

Vende tilbake til støvet.
Blomstre og vokse. Visne og tørke inn.

Det er Moses som ber denne bønnen. Han setter livet vårt i evighetsperspektiv og sier: «For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt.» Alt dette som vi kaller hele vårt liv, er sett med Guds øyne en ganske kort og gripende affære.

Moses går videre og snakker om naturens gang.

Alle disse tingene som vi kan glede oss over og legge merke til i naturen; alt er bundet i tiden, i et kretsløp av å bli til og bli borte, for så å bli til igjen. Etter sommer følger høst, etter høst følger vinter, og etter vinter vår igjen. Et gress-strå; like fort som det står der, så er det borte.

Vi er også en del av dette. Vår syklus er jo noe lenger enn årstidenes gang gjennom naturen. 70, 80 eller 90 år hvis helsa er god. Men til slutt kommer høsten også til oss, og da er det vår tur til å falle til jorden og bli til støv igjen. Å tre ut av kretsløpet, ut av tiden.

Tanken på å bli til støv kan både skremme og utfordre. Derfor er det lett å utsette den. Men i nærvær av en kiste i en begravelse er det liksom ingen vei utenom. Alt vi holder kjært og fyller livet med, skal bli borte og dø med oss. Det kan skremme, men det kan også hjelpe oss til å finne fokus, og skarpstille så vi ser hva som er viktig og hva som virkelig teller. «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet», ber Moses.

Det er ikke et snev av pessimisme i dette. Bare en nøktern beskrivelse av virkeligheten. Ikke for å skremme, men for å gi livshjelp.

Hva vil det si å bli til støv? I skapelsesberetningen i 1 Mosebok 2 leser vi: «Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning». Livet blir til.

Når livet tar slutt, innebærer det en retur til utgangspunktet. Av jord er du kommet. Til jord skal du bli.

Moses fortsetter, og han snakker på vegne av Guds folk, han sier: «Du [Gud] lar mennesket bli til støv igjen og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»»

Det kan være en befriende tanke. Gud lar dette skje! Vi settes fri fra sykdom og lidelser i dette livet. Og får falle til ro og finne hvile i jorden.

Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Men ikke for evig.

For også i livets høst ligger våren klar til å springe ut. Når hele verden er kommet til sluttpunktet, og Jesus kommer igjen for å hente sitt folk, da skal vi stå der, nyskapt i støvet.

Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå.

Vi skal stirre mot lyset fra Jesus, og gni oss i øynene. Det skal bli en vår uten sidestykke! En nyskapt jord, med nyskapte mennesker som møter igjen sin Frelser og Herre. Sammen skal vi gå inn i den evige sommeren sammen med ham og alle troende. Dette evige livet som Jesus har åpnet for gjennom sin død – og sin oppstandelse.

I Johannes 11,25 sier Jesus: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»