– og han tok dem inntil seg

Flere enn på lenge er døpt i Ryenberget kirke i løpet av det siste året – til stor glede!
Like mange ganger har menigheten hørt fortellingen om å ta imot som et lite barn. (Mk 10.13-16)

Mengder av folk samlet seg ganske ofte der Jesus var å finne. Og Jesus gjorde det han pleide: ‘lærte dem’. Hva opplevde folk da? At de ble berørt av det han sa – mange ble sterkt berørt. Slått av undring over hans myndighet, ble de. Her var det noe å forholde seg til som stod veldig støtt og var samtidig forunderlig livgivende.

Også mødre kom – med barna sine. Og Da disiplene ble hjelpsomme og ville hindre forstyrrelsen. «Unnskyld, dessverre, men det er ikke helt sånn her at dere bare kan komme på denne måten!» kan de ha sagt.  Og med ord og stemme gjort mødre triste – og barn urolige og redde.

Jesus reagerer ganske kontant: «Hindre dem ikke!» «for Guds rike hører slike til!».

Så kom de likevel – bærende eller leiende på barna sine. De kom på tross av de vanskelige stemmene som gjorde dem vondt og hindret dem. Jesus overdøvet disse stemmene med sin – og strakk armene ut. Tok barna på fanget, la hendene på dem, lot ansiktet lyse mot dem og velsignet dem.

Ikke usannsynlig at noen bevarte dette som det store gode og varige øyeblikk fra sin barndom.

Mens han står der og har tatt imot en hel liten barneflokk, sier han til oss alle: «Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!

Hva er typisk for et lite barn? Et sterkt behov for å komme hjem når det har vært borte en stund, for å bli tatt opp, båret, for å være elsket og villet.

Men det kan så lett bli stemmer som hindrer oss i å komme som barn: «Du er egentlig ikke bra nok slik du er!» «Du hører ikke ordentlig hjemme her du!» Det er sånne stemmer i oss som Jesus går ut mot og stopper. «La de små barn komme!»

For uten å komme slik som barn, kommer vi rett og slett ikke hjem.

Et barn er egentlig kritisk fattig i seg selv og fullstendig avhengig av mors (eller en annens) omsorg. Troens vesen er nettopp tillitsfull avhengighet. Tilbedelse er å komme. Som i dåpen – kan vi komme for å bli eid av Han og for å høre han til – hver dag.

Det kan være viktig for oss voksne å identifisere hva for stemmer som bestemmer i vårt indre. Er det stemmer som hindrer deg i å komme?  Viktig å skjelne slike stemmer fra Jesu stemme.

Hvor du enn skal reise og hva som skal skje i sommer. Hva med ‘barnet’ i deg, ditt innerste sårbare og kanskje sårede ‘jeg’? Først av alt – la det få komme!  La denne barnets trygge reise til Ham skje. Tross alle motstemmer. Fest deg i tro og tillit til Hans stemme: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke!»

La din dåp få gjelde og bønnen bli dyrebart samvær! Velsignet sommer.