Lidelse og herlighet?

«Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.»

(1 Pet 3,12)

Ildprøve? Hva? Nei, det vil jeg helst ikke være med på! 

Sånn reagerer vi kanskje. Det er fornuftig. Ingen ønsker seg vel lidelse – hverken med eller uten ild. Men hva om den kommer av seg selv, til tross for at vi prøver å passe inn som best vi kan i en kultur som blir mindre og mindre aksepterende overfor tradisjonell kristen tro?  

Denne høsten har jeg jobba en del med 1. Peters brev. Det er skrevet til kristne i Lilleasia (der dagens Tyrkia ligger) som strever med å bevare en kristen identitet og tro i en flerreligiøs sammenheng. 

Peter forklarer at den frelsen de har del i, skal utfolde seg i dagliglivet: Lev rett blant hedningene, underordne dere myndighetene, ha Jesus som forbilde, lev ydmykt med hverandre og under Guds mektige hånd, og ta imot lidelsen som følger med på kjøpet. 

Der var den lidelsen igjen. Saken er at å leve synlig med sin kristne tro og leve ut det nye livet i hverdagen, ikke utløser applaus og takk alle steder. Da som nå. Tvert imot er det noe som vekker motstand og anstøt, selv når de kristne lever lovlydige og stille liv. Lidelsen de opplever er tydelig knyttet til deres kristne bekjennelse! 

Er det slik hos oss? Har vi en tro som rommer en slik lidelse? 

Hva om du plutselig opplevde motgang, forskjellsbehandling, utfrysing, sleivete kommentarer, uteblitte invitasjoner, hån, spott eller uthenging i sosiale medier på grunn av kristennavnet? For en del kristne er dette allerede hverdagen i Norge 2019. 

Det er utfordrende. Peter var klar på at virkeligheten er slik. I Norge har vi vært beskytta – og bedøva – av flere århundrer med statskirkeordning. Slik er det ikke lenger. I tida som kommer, kan det komme til å koste mer å bekjenne en tro på Jesus som viser seg i verdiene, tidsbruken, handlingene og meningene dine. Og vi vil komme tettere på hverdagen til andre kristne som allerede betaler en høy pris for sin tro.

Peter hjelper oss til å forutse situasjonen og løfte blikket: 

Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.

(1 Pet 4,14)

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen.

(1 Pet 1,3-5a)

En kort tid må dere nå lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.

(1 Pet 5,10)

Lidelse og herlighet hører sammen. For Jesus – Bibelen forteller at han ble herliggjort da han døde på korset. Og for oss, som følger i hans fotspor.