Hender som husker

Det som skjer i julen er en påminnelse om at Gud husker på oss. Hva har det med hender å gjøre?

Hender. Se på hendene dine. Tenk over hvilket fantastisk redskap det er! Vi bruker hendene våre til mange forskjellige ting. I løpet av en dag kan den samme hånda både løfte, bære, klappe, knytte, hilse, strikke, skrive og en rekke andre ting.

Men har du tenkt på at hender også brukes til å huske ting? Mange av oss har sikkert skrevet inn viktige beskjeder i hendene: et telefonnummer, en handleliste, et klokkeslett, et navn, kanskje noe vi skulle huske til en prøve på skolen. Så bruker vi hendene til å huske viktige ting med.

Å huske med hendene er ikke bare noe vi mennesker driver med. Gud gjør det også. Omtrent midt i Bibelen sier Gud gjennom profeten Jesaja:

”Se, jeg har tegnet deg i mine hender” (Jes 49,16a)

Det hebraiske ordet som er oversatt med tegne er חקק (chaqaq), og betyr egentlig risse inn, inngravere. Nesten som en tatovering. Vi er tatovert i Guds hender, og han husker på oss! Vi er viktige for ham.

Hvis vi tar med et vers til, så blir det veldig klart:

”Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal jeg ikke glemme deg. Se, jeg har tegnet deg i mine hender” (Jes 49,15-16a)

Det vi skriver i hendene blir lett vasket bort. Litt såpe, så er det borte. Men Gud har gravert inn i hendene sine alle dem som tilhører ham. Og han glemmer ikke. Det er flott å huske på, synes jeg.

Det som skjer i julen er en påminnelse om at Gud ikke har glemt oss. Når Jesus, Guds Sønn, blir født som et lite menneskebarn og lagt i Josef og Marias hender, er det et under som angår deg og meg. Gud vil deg noe. Han vil frelse deg og ta deg i sine hender, for så å aldri glemme deg. Tilgi deg dine synder og gi deg evig liv.

Kristoffer Hansen-Ekenes,
prest i Ryenberget kirke og skole